I dag skal jeg bruke tiden til å føle på takknemlighet. Jeg tror jeg har verdensbeste hverdager, men
det er sjelden jeg gidder å være takknemlig. Derimot er jeg utrolig flink til å
klage over hvor forferdelig jeg har det.
Det å kunne se hvor heldig en er som har mennesker rundt seg
som bryr seg om meg, dette er ikke noen selvfølge. Disse menneskene som støtter
meg de gangene jeg føler at jeg ikke mestrer hverdagen, de som støtter meg helt
betingelseløst. Det er disse menneskene som for mitt liv til å fungere.
Jeg vil også være takknemlig for alle de fine opplevelsene
jeg har i hverdagen. Disse bitte små opplevelsene gir livet næring. De små
opplevelsene som blir glemt de gangene en skal lage en innholdsfortegnelse over
eget liv, de små bagateller. Det er faktisk disse små bagatellene som har styrt
livet mitt i ulike retninger. De små valgene i hverdagen, som har formet meg og mitt liv.
Først og fremst skal jeg være takknemlig for dem som så mine
muligheter, og ikke begrensninger. De som mot alle odds fortalte meg, at du kan
greie dette. Bare du står på har du like muligheter som alle andre. De som
oppfordret meg på ulike måter. Dette viser hvor stor makt så replikker kan ha,
til at en motiveres til å greie det utrolige.
Men jeg vil også takke
den lille stammete jenten, med korsett, jeg en gang var. Den dagen jeg sluttet
å stamme forsto jeg at jeg kan greie alt, eller ingenting. Jeg bestemte for å
greie de jeg ville. Korsettet gjorde at jeg fikk fysiske begrensninger, men jeg
fikk også nye muligheter.
Altså i dag oppfordrer jeg alle til å bruke denne dagen til
ettertanke og takknemlighet. Vi har alle kjempe mye å være takknemlige for bare
vi ser mulighetene, og driter i begrensningene.
Personlig må jeg nå henge opp en klesvask, og sette på en
ny. Hurra for det jeg har noen å vaske tøyet til, og at jeg har en vaskemaskin
og tøy som jeg kan vaske.
