Farvel 2012

Nå senker julefreden seg snart over hele Norge, og vi skal til med å feire en gammel tradisjonell julefeiring. For å være helt ærlig har vel vi begynt med midtvintersfesten ca en måned. Men nå er det snart slutt, og vi trekker inn til familien, der planen til alle er og bare å kose seg. Vi fortjener alle en noe stille periode nå, etter alle juletitt og tatt vi har deltatt i den siste tiden. Dette er en fantasisk tradisjon, og personlig tror jeg dette fører til at mørketida føles bedre. Det rare er at man for et metningspunkt, og heldigvis er det snart januar. I januar stenger vi døren bak oss, og bare slapper av, eller kanskje vi lader oss opp til mai. Mai en fantastisk måned, like sosial som desember.

Jeg synes at det er merkelig at 2012 ble over så utrolig fort. I 2012 har jeg tatt 60 studiepoeng, jeg har vært i Syden og jeg har blant annet begynt å synge i kor. I dette året har jeg fått levd ut hele mitt følelseregister,  både med nedturer og oppturer. Jeg har følt sorg dette året, og jeg har følt den intense glede. Jeg har vært nedfor, og jeg har hatt det så utrolig god. Det har vært perioder jeg har skrevet mye, og perioder jeg ikke har greid å skive ned et ord.  I året 2012 har jeg følt at jeg har vært i livet.

Barna mine har heldigvis en fin utvikling, og livet mitt med barna har vært bra dette året. Det jeg liker spesielt godt er at jeg føler at yngste jenta, på to år, har markert seg med en egenpersonlighet. Hun har liksom vist oss hvem hun er. Eldste jenta viser mer og mer at hun kommer fra en familie med lærere, der hun skal forklare alt. Det er ingenting som ikke skal forklares. Heldigvis stiller hun mange spørsmål, og mange ganger kan det være vanskelig å svare henne. Jeg håper virkelig at denne evnen hun har til å stille spørsmål og reflektere, er en egenskap jeg håper på at hun vil ta med seg senere i livet. Det å kunne undre seg i hverdagen er en god egenskap, som må bare oppmuntres.

Kjære venner nå går vi inn i innspurten av siste delen av julen, den eldgamle skikken som vi har oppe i nord setter så utrolig pris på. Dagene blir nå lysere, om ikke lenge er vi i mai, etter det kommer sommeren som vi alle gleder oss til. Jeg håper selvsagt at det nye året bare skal bli fantastisk, og at jeg vil få muligheter både for stabilitet og endring. Men jeg håper at jeg vil fortsette med å leve som det hele mennesket jeg er, og at jeg vil lære nye ting og nye ferdigheter.

Utdanning er aldri bortkastet

Når vi tar en utdanning regner vi alle med at etter utdanningen skal vi kunne få en topp jobb. Vi skal få evnen til å kjøpe oss et fint hus,  vi skal kunne bruke de evnene vi har fått utlevert, og vi skal også kunne utvikle oss videre. Verden er ikke alltid like svart hvit. Noen har valgt utdanninger som det er vanskelig å få seg jobb i. Pleiemedhjelperen som har hovedfag i filosofi er vel det klassiske eksempelet, men det er klart at denne filosofen kan ha andre samtaler med brukerne enn en annen pleiemedhjelper. Han kan for eksempel diskutere filosofiske problemstillinger med brukerne, med en faglig innsikt. Siden brukeren kan være hvem som helst kan også brukeren være filosof, og denne brukeren vil kanskje foretrekke å snakke med denne pleieren. En sosiolog vil alltid få bruk for sosiologien uansett hvilken jobb en har, sosiologen vil alltid kunne se den sosiologiske teorien uansett jobb.

Verden forandrer seg hele tiden, vi som foreldre ønsker at våre barn skal få det bedre enn oss. Vi ønsker at de skal få et lett og problemfritt liv, men det er motstanden som har utviklet oss som mennesker og gjort oss sterke og pågående.  Dermed kan en tolke at våre barn trenger noe motstand for å kunne utvikle seg. Vi ønsker jo ikke at våre barn skal løpe og sykemelde seg den dagen de møter litt motstad. Altså vil vi at barna våre skal bli vellykkete mennesker, og dette inkluderer: Gode utdanninger, jobb med gode utviklingsmuligheter og etter hvert ønsker vi at de stifter gode stabile familier.

Det er kanskje vanskelig for foreldre å godta at våre barn sine liv utvikler seg slik ikke vi vil, men kan vi da påstå at de har feilet. Vi vet jo ikke hvordan deres blir til etter hvert. Livene våre forandrer seg stadig vært, vi kan skifte ut det meste i livet, men noen ting ønsker vi å ha stabilt. ’

Jeg for min del er avhengig av en stabil tilværelse, med mye ustabilitet og endring. Men for å få til den endringen er utdanning en av nøklene. Selv om mitt liv tilsynelatende er  like stabilt som fjellet, har jeg forandret meg utrolig de siste årene. Dette kommer ikke bare av at jeg har fått barn, men at jeg har valgt å studere. Det vil si at mitt indre liv har forandret seg, at jeg ser livet med nye perspektiver, selv om mitt ytre liv er stabilt som fjell.