Da mine foreldre var små ville Pave Frans blitt nektet
avgang til kongerike Norge, på grunn av at han er jesuitt. Det var i 1956 at politikerne bestemte at han og
de andre jesuittene skulle få adgang.
Dette kom av at Sovjetunionen gikk inni Ungarn. Siden de fleste prestene i Ungarn er Jesuitter, kunne vi
ikke ta imot disse flyktninger, hvis de ikke hadde adgang til rike. Derfor opphevde vi denne teite loven. Norge
var jo som kjent alliert med USA under den kalde krigen, og derfor måtte vi ta
imot flyktninger fra de landene som Sovjetunionen hadde okkupert. Noe bra kom det altså av den kalde krigen.
Personlig er jeg veldig fasinert av denne orden, den er så ulik
av det vi forbinder med den Katolske kirke. Jesuittene lever for eksempel ikke
bak høge klostermurer og bruker ikke ordensdarkt.
Det som fasinerer meg mest med jesuittene er deres forhold
til utdanning – de må studere 3 år filosofi deretter 4 år teologi. De som vil
kan studere videre på universiteter, og eventuelt bli vitenskapsmenn, men de
kan også velge å ta en yrkesutdanning.
Med dette kan en forstå at for jesuittene er utdanning
viktig, og de ser de ressursene det er å ha godt utdannete i deres orden. De
driver også flere skoler.
Pave Frans viser seg fremdels tro mot sitt klosterløfte, med
at han framdels bo i sin toroms leilighet, og ikke i Paveleiligheten med 12
rom.
Han vil være de
fattiges pave. Som den Sør Amerikaneren
han er vet han hva fattigdom er, og hva fattigdommen gjør med oss mennesker. Det er
flott at vi har en pave som setter kampen mot fattigdommen på dagsorden. Kampen
mot fattigdom er en av de viktigste kampene vi må kjempe. Fattigdom gir bare
problemer.
I dag vil jeg heve
mitt glass, og drikke din skål Pave
Frans – personlig så digger jeg deg , Frans!
