Livet består mest av hverdager. Hverdager som stort sett
består av jobbing, familieliv, husarbeid, matlaging og soving. Alt som må
gjøres er greit nok, men når alle oppgavene skal gjøres samtidig. Hverdagen
krever at alt skal gjøres samtidig. Noen ganger tenker jeg var det dette jeg
drømte om., men jeg tror ikke jeg forsto hva jeg drømte om.
Min drømmedag er å bare sitte i sofaen hjemme spise snop, og
se på en dårlig krim på TV. Bare det å kunne se på TV uten å planlegge
samtidig, og ikke måtte ta stilling til noe. Men jeg vil ikke ha det slik permanent.
En gang i mitt liv, hadde jeg drømmer for framtiden.
Problemet mitt nå er at jeg har oppnådd , det jeg engang drømte om. Dessverre
vet jeg ikke om jeg gidder å få nye drømmer. Det som er problemet med å ha
oppnådd telos (målet), må en skape seg et nytt telos. Alltid på jakt etter nye
mål og utfordringer.
Jeg ser meg selv som en lykkelig person, jobb jeg trives i,
venner som bryr seg om meg, helt perfekte barn og en snill mann som jeg elsker.
Den største rosen jeg kan få er når, fagpersoner synes jeg er dyktig og tenker analytisk.
Men jeg kan ikke slappe av og nyte det jeg har, jeg vil oppnå noe nytt, nye
utfordringer.
Det er disse utfordringene som skaper problemer for meg.
Personlig er det ikke nytenkning og kaos som er utfordringene, men det som er kosmos. Jeg
forstår at en bør kosmos i hverdagen, men for meg er det kaoset som skaper
vekst.
Hverdagen min nå synes jeg er alt for ordnet, og til rette lagt.
Men dette skaper også kjedsomhet, som igjen skaper nye ideer, som gir kaos. Det
er ikke kaoset som gjør en utbrent, men det forbannete kosmoset. Det er det som
sliter på den enkelte, ikke det glade villskapen og kaoset i hverdagen, men
kosmos, de som glemmer å leve fordi de vil oppnå kosmos i hverdagen.
Nei, jeg er glad jeg kan leve i mitt glade kaos i hverdagen,
og dette gjør hverdagen spennende. Jeg vil bruke min tid her på jord til å oppnå
mål gjennom kaos i hverdagen, og ikke bruke mitt liv til å skape kosmos i
hverdagen.
