Det er herlig å våkne av deg selv en lørdagsmorgen. Mann
og barna sover, og det er stillhet i huset.
Nå sitter jeg å lager timeplanen til neste uke, og
planlegger familiens logistikk for neste uke. Hvem som skal hvor, og det er
viktig å ta hensyn til alle medlemmene i organisasjonen, min familie. Jeg
legger fram klær til jentene, og planlegger hvilke klær de skal bruke de ulike
dagene. Etter dette lager jeg ukes meny. Jeg kunne godt tenkt meg å fått mat og
menyen levert på døra.
Noen ganger føler jeg meg gjennomorganisert, alt skal
organiseres og planlegges. Jeg savner livet mitt den gang det ikke var like
velorganisert.
Det er klart når en skal greie 122% jobb, barn og studier,
alt skal gjennomføres, må en ha gjennomorganiserte dager. Ingen ting blir
tilfeldig.
Jeg savner faktisk den gangen jeg ikke var noe
organisert, og alt var tilfeldig, med noen faste holdepunker, som jobb og
studier. Den gangen som en kunne spise kokosboller om morgningen, og det var
ingen som brydde seg. Jeg tok 2 kanskje 3 vaskemaskiner i uka, en for lysttøy og en for
mørkttøy, nå tar jeg ca 7 vaskemaskiner i uka.
Det rare er at jeg er mer lykkelig nå, enn det jeg var
den gangen. Det å kunne føle at det skjer noe rundt seg, og at det har lett for
å bli kaos. Få litt kosmos i kaoset, i hverdagen, og da må det planlegges.
Livet som mor
forandret livet mitt totalt, men bare til det bedre. Noe i meg savner tiden
uten barn, men jeg elsker å være med barna, og ha lange samtaler med dem
angående livet.
Jo, jeg trives i mitt gjennomorganiserte liv, men noe inni meg av alltid savne det herlige kaos.
