lørdag 19. januar 2013

Ganger det samfunnet at en oppretter eliteklasser, normalklasser og dusteklasser?


Noen ganger for jeg lyst å stille meg spørsmålet : Er pedagogikk som fag bare tull og tøys? Nå reagerer sikkert noen av dere på at jeg er villig til å spørre så direkte. Noen av dere vet jo at jeg holder på med å ta en Bachelor i pedagogikk, og i tillegg er jeg utdannet lærer og jeg jobber som lærer. Alle som kjenner meg vet at jeg elsker å undervise, og formidle kunnskap.

Grunnen til at jeg stiller spørsmålet er at pedagogikk er et fag som alle mener at de kan, en uttaler seg gjerne i øst og vest.  Politikerne vil nå i valgkampen diskutere  hva som skal skje i klasserommene.

De vil fullstedig glemme dannelse tanken i det nordiske utdanningssystemet, og kaste seg ut på den anglosaksiske resultatorienterte . Men de driter i hva den pedagogiske forskningen sier, og viser at de mangler totale kunnskaper og er fullstendige historieløse.

Jeg trodde at vi valgte å gi barna utdannelse er fordi vi vil utvikle hele og reflekterte mennesker, som kan  bli gode samfunnsborgere. Jeg har hørt ledere i industrien som har uttalt at det viktigste vi som skole gjør er å utvikle gode holdninger og verdier.  De ønsker og ansatte de som kan fungere sammen i et kollegium.

Min far kommer fra en liten by på Østlandet,  denne byen har to verdensberømte personer. Han ene er Norges desidert mest kjente dikter/forfatter, han viser i sine skuespill og dikning at han har en unik menneskekunnskap. Når vi nordmenn er i utlandet er det Henrik Ibsen fra Skien, utlendingene har kjennskap til. Den andre mest berømte personen fra denne byen, er vel ikke noe en skryter av, ingen vil vel med stolthet i stemmen si at jeg er fra samme byen som Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling.

Han ene av disse ville garantert ha gått i en elite klasse, og han andre ville nok havnet i duste klasse.  Jeg regner med at dere forstår hvem som hadde havnet hvor. Heldigvis for oss hadde lille Henrik en mor som hadde en tro på han, hun visste at han hadde evnen til å bli noe stort. Vi kan ikke vite hvem som vil havne hvor her i livet, derfor blir det helt feil å ha for mye ulikheter ungene imellom.

Vi må huske på at skolen er et sted for anerkjennelse og krenkelse. Krenkete mennesker kan slå tilbake med sterke midler, og dette har vi sett flere eksempler på i USA og Finland. I stedet for at lærerne skal være bevæpnete på skolen, ville det kanskje vært beviste på hva som for noen slå så hardt og tragisk og tilbake.