fredag 9. januar 2015

Dessverre er vi et resultat av det livet vi har levd:



Hva for enkelte til å gå inn på en arbeidsplass å drepe medarbeiderne? Jeg var helt sjokka da en venn av meg sa til meg: Vet du hva som har skjedd i Paris? 

Slike tragedier skal ikke skje, og derfor er det viktig at vi forstår hvorfor det skjer i fødebyen  til  to av mine helter  Jean-Paul Sartre og  Simone de Beauvoir. Byen som står for meg som kjærlighetens og tenkernesby. Jeg forstår ikke at dette kan skje i fredlige Europa. 

Men hvem er disse menneskene? Og hvorfor gjør de dette?

Svaret vi hører er ganske enkelt: Det er disse muslimene.  Men tenk på alle de andre muslimene som aldri ville ha gjort noe  slik. Vi må minne oss om at mennesker er mennesker uansatt livssyn og  bakgrunn.  

Nei, jeg tror roten til dette ligger i helt andre områder. Jeg mener at det er viktig at det blir analysert hva som skjer, for å kunne forstå. Dette er selvsagt ikke for å unnskylde hva de har gjort, men for å unngå at noe lignede skjer igjen.
  
Jeg tror dessverre ikke at lange og harde straffer er med på å forebygge slike tragedier.  Alle vet at en blir straffet når en går inn og dreper 12 stykker, dermed tror jeg ikke at straff er noe særlig forebyggende. Men selvsagt skal de som har utført dette skal straffes. 

For å forstå samfunnet, må en forstå enkelt individene, siden samfunn består av enkelt individer.  Siden det er enkelt individer  som utfører disse handlingen er det viktig å forstå disse menneskene.  Dessverre er vi alle et resultat av det livet vi har levd, dermed blir livene til de som har gjort dette viktig.

 Jeg hadde en  foreleser en gang som påsto at krenkete mennesker slår alltid tilbake, og en vet ikke hvilken metoder de bruker når de slår tilbake.  Av dette kan en forstå at det samfunnet en lever i kan påvike enkelte til å gjøre slike sykehandlinger. Dermed er det ikke likegyldig hvilket samfunn vi oppdrar våre barn i, og vi som lever i demokrati velger dette når vi velger våre folkevalgte.

Personlig tror jeg at det er viktig å ikke produsere ungemennesker som føler og ser seg selv som tapere, og derfor håper jeg at dannelsesformålet aldri forsvinner ut av den norske skole.   Derfor mener jeg at det er viktig at vi bevarer den norskeskole slik den er, med fokus på den enkle  sin dannelsesprosess ( utdannelse), og ikke bare på resultater som fører bare til vinnere og tapere.