Jeg er ikke kreativ, bare reproduserende???

Livet går opp og det går ned, men det er i nedgang kreativiteten vokser. Jeg kjenner utrolig mange mennesker som påstår at de er så utrolig kreative. Personlig ser jeg sjelden noe resultater av slike kreative mennesker. Derimot ser jeg en mengde reproduseringer av andre sitt arbeid. Det å reprodusere er vel det motsatte av det å være kreativ.

Ordet kreativt synes jeg er et vanskelig ord, og veldig misbrukt. Det å kunne komme med nye ideer, og forstå hva som er bra med ideen er en kunst.

I følge Wikipedia kan en beskrive kreativitet og kreative mennesker:

«Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. I følge Erik Lerdahl (2007) er kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder (Lerdahl 2007). Det fins derfor en rekke kurs og bøker for å lære bort kreativitet.
Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Det er eksempelvis ikke kreativt skrive å ei bok eller å male et bilde som har et budskap som verden har sett før. Kreativitet må ikke forveksles med å lage et estetisk produkt (selv om egenskapene ofte henger sammen). Leonardo da Vincis verker er eksempler på kreativitet innenfor vitenskapen og kunsten.
Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker. Kreative personer har en økt følsomhet for alle typer inntrykk og innfall, og statistikk viser at de som gruppe kan være litt mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser enn det som er vanlig i befolkninga ellers»

Av alle de menneskene jeg kjenner er det et få tall som faller inn under denne beskrivelsen, men jeg kjenner mange som mener selv at de er kreative. Men å være kreativ der dessverre ikke noe en kan definere selv om en er, det er faktisk opp til andre å bedømme hvor kreativ en er.
Selv er jeg lykkelig for at jeg slipper å være en av disse kreative menneskene, og kan slippe å bekymre meg hele tiden. Vel, vel bekymring er min følgesvenn, men det er nok det eneste som jeg kan sette likhetstegn med.

Nei, i helgen skal jeg være med mine reproduserende venner som mener selv at de er så utrolig kreative. Jeg derimot er bare reproduserende, men jeg innser det selv.   

Jeg er verken Max eller Charlie

Til vanlig er jeg stolt over å være europeer, det vil si nordeuropeer. Dette fredlige kontinentet som ligger her, og i hele mitt liv har vi hatt fred. Selvsagt hadde vi krigsfrykt under den kalde krigen, og vi ventet på den tredje verdenskrig. Jeg husker at jeg sa flere ganger at russere er like gode mennesker som vi i Norge, da lo alle rundt meg, og påsto at jeg var naiv.

Nå skjer det noe i Europa, og europeerne har begynt å maskere. Vi har nå fått oss en ny fiende nemlig muslimene. Noen europeere er redde for at Europa skal bli muslimsk. Vi maskerer og demonstrere for og imot muslimene i Norge. Personlig blir jeg redd når europeerne begynner å maskere. Dette minner meg om den europeiske historie jeg trodde vi var ferdig med.

Ytringsfriheten er nå blitt hellig, og vi skal bruke den selv om det sårer andre. Men det er klart ingen skal død for og gitt ut tekster, uansatt om teksten er laget av skrevete ord, tegninger eller film. Undertegnete synes dette er utrolig vanskelig, jeg mener at vi skal ha full frihet til å uttrykke oss om det vi vil, men samtidig må en bruke denne ytringsfriheten et ansvar.

Samtidig har vi en plikt til å gi beskjed når det skjer en utvikling som i er uenig med. Jeg synes heller ikke at det er riktig at en skal kunne miste jobben, når en framstår med meninger. En arbeidsgiver kan ikke kneble sine medarbeidere, og heller ikke bestemme over medarbeidernes fritid. Det er faktisk umoralsk å krenke andre mennesker, men det skal jo ikke være forbudt.  Ytringsfriheten en blomst som kan blomster igjen selv som den har blitt knekt.

Vi bør selvsagt bekjempe ukulturen i de ulike kulturene, for eksempel omskjæring av kvinner, det har jo vi sluttet med i Europa. I England var jo det vanlig for mange åssiden og omkjære prostituerte kvinner. I Kina har jo de sluttet med å ødelegge unge piker sine føtter. Dette viser at vi skal kjempe mot ukultur. Personlig tror jeg at det kommer til å bli slutt på omskjæring av kvinner, fordi kvinnene selv føler skam med å være omskjært i Europa, og de vil ikke videreføre denne skammen til sine døtre. Jeg tror hvis vi bruker tiden til forsvinner det vi mener er ukultur av seg selv.

Men det som gjør meg stolt over å være europeer er at når noen tar seg til rette, og gjør noe som vi alle tar avstand fra, flokker europeerne seg i gatene og tar gatene tilbake fra tenoristene. Det skjedd i Norge og i Frankrike. Vi viser med vår kjærlighet og roser, at dette finner vi oss ikke i. Dette er borgerne, den vanlige mann og kvinne i gatene, som viser sin avsky mot tenoristene.  

Matematikk er nøkkelen til å forstå vår verden

I går så jeg på TV der det var en fysikker som var helt enig med meg, nemlig at alt er bygget opp av matematikk. Den dagen vi har funnet alle matematiske formler, den dagen forstår vi verden. Men ennå er det mange matematiske formler vi ikke har forstått. Endelig var det en som var enig med meg.

Jeg var på foreldremøte for førsteklasse denne uka, der holdt rektor og lærerne foredrag om leseopplæringen og at de hadde fokus på samspillet mellom barna. Men ikke et ord om matematikk og tallforståelse.  Ikke en setning eller ord om tallopplæringen. 

Jeg forstår at lesing og relasjonellkompetanse er viktig, spesielt med tanke på at dannelse prinsippet i det germanske skolesystemet. Heldigvis har vi fremdels det germanske skolesystem, selv om skolen nå prøver å bli mer og mer anglikansk. Dette er en utvikling som styres av politikerne, og ikke av den enkelte skole eller lærer.  Men dette er en utvikling som lærerne produserer lite mot. Vi har nok noe å lære av Satre, som var ute på gaten og kastet stein, når de som bestemte gjorde noe han var uenig med. Dessverre tror jeg ikke at lærerne hadde fått noen form for sympati, hvis de hadde gått ut på gatene og kastet stein, fordi dette var ikke det vi forbinner med dannelse i Norge. Det er nok en bivirkning at vi har hatt det germanske skolesystem.  

Relasjonelle egenskaper  er viktig når barna skal ut i verden , og skal skape sine liv. Lesning er også viktig for å forstå informasjon. Men det ene faget utelukker ikke det andre faget.  

Tall og matematikk er  viktig, like viktig som norsk, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk.  Matematikk er et fag som lett kan integreres i de fleste fag.  Barn har lett å forstå matematikk uten noen problemer, for eksempel kan min fireåring regne lette algebrastykker uten noen problem. Men det er fordi vi teller og snakker om tall mye her i huset.

Nei, den dagen vi vil forstå verden, forstår vi også matematikken, siden matematikk er tross alt nøkkelen til å forstå verden, verdensrommet og oss mennesker.