Hvor er de politiske rådgiverne eller spinndoktorene?

Denne uka viste guttaboys i poletikken godt politiskarbeid, men å sende en moromelding til en kvinnelig partikollega.  Huff, en kan ikke slippe disse morogutta ut på tur uten sine politiske rådgivere eller spinndoktorene sine. Spesiell modige var disse gutta når de nektet å stå fram som avsendere, alle tok selvsagt avstand fra meldingen. Ja, modige og mandige må en si at denne gjengen er. Faktisk hadde jeg fått mer respekt for vedkommende som sendte meldingen hvis han hadde stått fram og beklaget det som moro i fylla, det kunne jeg faktisk forstått.

Med å ikke stå fram virker det som at tekstmeldingen var planlagt, og det er verre enn moro i fylla for gutta på tur.  Hvis han hadde stått fram ville dette blitt i ettertid en moroting, som komikerne hadde brukt, og vi alle hadde ledd av. Vi tilgir veldig lett spesielt hvis vi kan le av det, og vi ler av politikere som gjør på tryne ting i fylla. Med at ingen står fram er dette et politiskselvmord for alle ti politikerne, de vil alle bli husket som feige og mannssjåvinistiske.  Feige og mannssjåvinistiske politikere er ikke framtidens politikere, men politikere som viser seg som mennesker er noe som vi kan ha tillitt til. Disse må faktisk ha på tryne rådgivere, faktisk hadde jeg vært en bedre rådgiver enn de som disse politikerne bruker. Istedenfor å framstå som feige kyllinger ville jeg fått ham til å bli en menneskelig helt, og mulig at denne tekstmeldingen ville fått ham til å stå fram som menneskelig, dum og som en guttunge, som vi andre kunne kjent oss igjen i, og derfor hadde vi faktisk likt ham bedre.

En annen kvinnelig politiker fikk beskjed fra et annet parti at hun var for smart, pen og urban. Dette var faktisk riktig, fordi alle etterkommerne til Isak Henriksen Martimo er smarte, pene og urbane, vi er også morsomme det burde de polistiskerådgiverne fått med seg.  Jeg tviler på om for eksempel Einar Førde med sin knivskarpe tunge ville ha sagt dette om en kvinnelig stortingskollega, jeg tviler også på at han var omgitt av like mange rådgivere og spinndoktorer som politikerne har i dag.

Vi hadde nettopp en minister som måtte gå av fordi hun hadde visse friske uttalelser på sosiale medier.  Som minister bør en være noe forsiktig med hva en skriver på sosiale medier, dette er fordi sosiale medier har den kombinasjonen av privat og offentlig. En tante av meg sier at det en ikke kan skrive på en kirkedør skal en heller ikke skrive på for eksempel Facebook, mulig Tante B.B. hadde vært en bedre spinndoktor enn de spinndoktorene som befinner seg på justisministerens kontor.  

Noen ganger begynner en å lure på: Hvor er rådgiverne og spinndoktorenes?  Hva er rådgivernes og spinndoktorenesoppgave? Er deres oppgave å være nikkedukker ovenfor politikerne, som gir fingeren opp for alt og ingenting. Personlig ville jeg har trodd at de var spesialister i strategier og folkeskikk, men jeg tror ikke de kan noen av delene, dessverre. Men derimot er de smarte de tjener penger på å ikke gjøre noe, fordi det er jo ikke deres ansvar, det er faktisk politikerne som må ta ansvaret. Jeg tror det er mye lettere å være en fingeren opp spinndoktor, enn å være det kritiske som tenker strategi.

Stao no pao

 «Stao no pao superlag frao Sogndal» synger de i min favoritt fotballsang. Det jeg liker med denne sangen er utsagnet: Stao no pao. Dette er noe vi trenger i samfunnet  for eksempel personer som står på, personer som jobber i små usikre stillinger der de kan tjene småpenger, i tillegg til sine fastejobber. Samfunnet trenger de som står på av ren idealisme, fordi en gir noe til samfunnet og en kan bruke kompetansene som en har opparbeidet seg via studium og arbeid i flere år. Men en ofrer tid med venner, familie, hobbyer og ikke minst husarbeid (eller som jeg kaller det never ending story).  Derfor er det rett at en skal få betalt for å bruke fritida på dette arbeidet, betaling er også med på å stimulere til at vi står på.

I utgangspunktet er jeg for velferdsstaten og at den skal finansieres med skattepenger.  Det er klart jeg mener at skattesystemet skal reguleres ut fra inntekt og formue.  Faktisk er det rett at de med høge inntekter skal betale mere inn til fellesskapet enn de med lav inntekt. 

Samtidig kan en bruke skattesystemet til å stimulere til at vi stao pao, og dette er viktig for samfunnet. Det er klart ingen vil ha en jobb hvor de er usikre på om det blir for eksempel om det blir noe kurs, ingen vil ha en slik fast jobb, derimot vil en kanskje ha en slik jobb i tillegg  til en fast jobb. Hvis en skal stimulere til slik ekstra jobbing, er det faktisk ikke motiverende hvis en må betale 44% i skatt. Av 90 000 kr, er faktisk 44%  39 600 kr, og dette stimulerer faktisk ikke til å ikke ha noe fritid.

  

Skattesystemet skulle ha stimulert til økt drivkraft der en står på å jobbe med slike strøjobber. Jobber som er veldig usikre, men samtidig gir flere av disse jobbene kunnskaper til yrkesutøvere som de trenger. Så at noen gidder å jobbe slik stimulerer til økt innsatts og mere reflekterte medarbeider, som igjen gir samfunnet en gevinst, dermed blir denne «ekstra jobben» en del av verdiskapningen i samfunnet. Vi ønsker jo verdiskapning, og at noe gidder å stao pao. 

Jeg vet at for eksempel fagforeninger vil at alle skal ha faste jobber, med fast og forutsettbare inntekter, men det er jo umulig, hvis en må forholde seg at andre faktorer som antall påmelde eller andre faktorer. Dessverre er det slik at ikke alle jobber kan være 100 % og stabile, dermed må denne verdiskapningen alltid være en ekstra jobb. Uansett på små steder kan en ikke jobbe som kurslærer på heltid, det er nemlig ikke nok deltakere.

For å stimulere til at resurssterke personer skal gidde å ta seg «ekstra jobbing» mener jeg at en bør kunne ha en ekstra jobb, og tjene ca 100 000 hos en arbeidsgiver uten at en skal straffes med å måtte betale 44% i skatt på disse pengene. Faktisk mener jeg at skal kunne tjene  under 100 000 kr ekstra fra en arbeidsgiver ikke hovedarbeidsgiveren, uten at dette skal skattlegges, og dette er først og fremst for å stimulere til en skal belønnes for å stao  pao, ikke straffes.

Dette vil stimuleres til mer frivilligarbeid og arbeid en trenger spisskompetanse til for eksempel som kurslærer. Vi trenger både frivilligarbeid, den en kan få et skattefritt utbytte, og dette vil stimulere oss til å  stao pao.

Kompetanse er faktisk viktig for kvaliteten på skolen

Kvalitetssikring er et begrep vi bruker i hverdagen nesten hele tiden. Ordet kvalitet betyr egenskap, men i dagligtale bruker vi begrepet for godkvalitet. Vi ønsker jo at varer og tjenester vi får har en god kvalitet. Blant annet ønsker vi at de tjenestene vi får blir gjort av fagpersoner, personer har brukt flere år av livet sitt og lært seg et fag. Prinsipielt mener jeg at jo bedre en person kan sitt fag, jo bedre jobb gjør en. 

Når jeg går til lege forventer jeg at legen er utdannet lege, og ikke ufaglært lege. Personlig tror jeg at de fleste av oss kunne ha blitt gode leger med hjelp av doktorgoogel. Jeg ville nok blitt populær blant mine pasienter, fordi jeg ville sendt alle til spesialist. Mulig jeg hadde gitt sykemeldinger til alle som ville ha det, hvis jeg ikke hadde bestemt meg for å være streng når det gjaldt sykemeldinger, og hatt som levd etter prinsippet «så lenge en kan stå på beina, og en gå på jobb». Dette kan virke som bare tull og tøys, men i skolen er det for eksempel vanlig at ufaglærte lærere jobber som lærere uten at foreldre eller foresatte blir opplyst om dette.

Disse ufaglærte lærerne gjør selvsagt en god jobb med sine forutsetninger, akkurat som jeg kunne ha vært en god og hyggelig lege for nesten friske personer. Selv om det er totalt umoralsk av meg å opptre som noe som jeg ikke er, men dette ville også vært umoralsk av legesenterseier, dette går nemlig på tillitt. Den tillitten en skal ha til at jobbene blir gjort av faglærte personer. Hvis jeg hadde opplyst mine pasienter om at jeg ikke er lege, men jeg er flink til å «googele», hadde dette ikke vært noe umoralsk. Da hadde jo pasienten visst at jeg ikke er lege, dermed ville de visst at kvaliteten på lege besøke ikke vært optimalt, og jeg hadde spilt med åpne kort.  

Når vi skal diskutere hvilken kvalitet det er på en skole vil det med bruk av ufaglærte lærere, være en av vurderingskriteriene. Vi som foreldre kan ikke bestemme hvilke lærere tilbyr våre barn, men vi har ansvaret for oppdragelser av våre barn (L97), og hvis vi skal kunne kontrollere den undervisningen til skolen må vi ha visse kriterier. En av disse kriteriene er lærenesutdanningsnivå på læren, og hvis en skole velger å benytte seg av ufaglærte lærere, bør altså vi som foreldre få vite om dette. Det kan da ikke være noe problem for administrasjonen til skolene å sende ut en SSMs til foreldrene i den aktuelle klassen som at i dag er: Ola/Kari Nordmann lærer i klasse han/hun er lønnet som lektor, adjunkt, lærer elle ufaglært, slik kan vi som foreldre måle noe av kvaliteten på skolen.

Det er jo klart at det er forskjell på undervisningskvaliteten hvis en klasse har hatt en ufaglært lærer 100% eller 5%. I perioder kan det være mye sykdom eller annet fravær, og da er det viktig at vi som foreldre passer på at våre barn blir undervist først og fremst av lærere. Hvis skolen sender ut SMSer om kompetansen til lærerne når de har vikarer, vil de kunne dokumenter i framtidige rettssaker at de har brukt fagutdannete lærere. 

I relasjonen skole og foreldre er det faktisk de profesjonelle som har ansvar for at kommunikasjonen mellom skole og hjem fungerer.  Det med å opplyse foreldre hvem som er vikaren i klasserommet er faktisk viktig når vi skal diskutere skoledagen til våre barn.  Vi som foreldre er faktisk opptatt av hvem som underviser våre barn, men vi er også interessert i hvilken kompetanse vikaren har, og flere av oss foreldre har faktisk greie på skole og pedagogikk gjennom flere års utdanning og i arbeid.