søndag 20. november 2011

Men keiseren er jo naken


Jeg har den siste tiden blogget noe om coaching. Det vil jeg fortsette å gjøre i dag.

Mange av dem som driver med coaching mener det skiller seg selv vekk fra veiledning, men undertegnete mener at veiledning faktisk bare er en veiledningsmetode på lik linje som andre veiledningsteorier.

Susann Gjerde skriver i boka ”Coaching hva hvorfor hvordan”at en coah kan falle i flere fallgruver. Disse er : Manglende forpliktelser, urealistiske forventninger, forsvar, passiv rolle i coachingsprosessen, spiller ”safe” og manglene involvering av andre. Dermed kan en forstå at det er flere fallgruver en som  coach. Jeg må jo bare si det at jeg synes at er skummelt at en skal kunne gi tilbakemeldinger uten a en har noe ansvar. Dette kan være skummelt. Men en coach skal ikke gi råd med få klienten/kunden ut på en indrereise å finne svarene selv. Finn Thorbjørn Hansen skriver i boka ”At stå i det åbne – dannelse gennem filosofisk undren og nærvær” at filosofen Andres Lindseth mener at et problem med veiledning, coaching, osv. er at det ikke stoppes opp for å lytte til det sagte ord, og at personen ikke får lov til å gjøre inntrykk. I stedet farer en fram med gode ideer og forklaringer (Hansen 2008:131). Dermed kan en forstå at det er utrolig fristene å komme med  forslag til løsning.

Skagen skriver i artikkelen ”Coaching ny livskvalitet eller trøst” at coahutdanning har ingenting å gjøre med sak eller fag områder, men har med kommunikasjonstrening, skal en coach kunne coache på alle områder. Dette mener også John Whitmore i boka ”Coaching på jobben” der han mener at en coach skal ha egenskaper som tålmodighet, objektiv, støttende, god lytter, hurtig oppfattelse, bevissthet, selvinnsikt, oppmerksomhet og god hukommelse. Men egenskaper som teknisk kunnskap, viten, erfaring og autoritet mener han er egenskaper som ikke er nødvendige for en coach.

Gjerde skriver videre i boka ”Coaching hva hvordan hvorfor” at ”veiledning har ikke fokus på følelser, mens følelser er viktig informasjonskilde i coaching.” Jeg har problemer med å tro på denne påstanden fordi for eksempel  Sidsel Tveiten, i boka ”Veiledning –mer enn ord” , fokuserer på relasjonskompetanse i en veiledningsprosess. Jeg kan ikke forstå at en kan bygge relasjoner uten å fokusere på følelser.

Det jeg ser som den største faren med coaching er at ingen tør å komme med kritikk for de er redde for å være for dumme eller uvitende. Dermed vil jeg bare minne dere om barnets ord: Men keiseren er jo naken.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar