For noen år siden var data bruken til barn og unge hovedsakelig til
spill, og det var noe en gjorde alene. Mange av disse barna ble sett på for å
være usosiale og sære. I de siste årene
har det vært en ”eksplosjon” i bruken av sosialenettverk på internett, og flere og flere barn og unge på sosiale
nettsteder, hvor de er sosiale. Dermed kan en forstå at enkelte nettseder, for
eksempel Facebook, et sted for sosialisering, og det er nettopp dette jeg vil
diskutere i denne bloggen Men jeg drøfter også hvilken reklamearena disse
sosialenettstedene er og hvordan dette kan påvirke barn og unge, og hvordan en
kan få barn og unge til å bli kritiske nettbrukere spesielt med henblikk på
reklame.
De fleste mennesker har behov for å tilhøre et fellesskap, som for
eksempel familie, vennegjeng og arbeids/skole kamerater. Mange vil mene at det
er disse fellesskapene som er med på å gi livet mening. Det å være i et
felleskap er ikke nødvendigvis alltid lett, og det kan også være vanskelig å gå
inni et felleskap (Bø 2005:15). Det sosiale liv er dynamisk, og en kan få
tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene kan føre til en tankeutveksling og
samhandling, men også konflikter og kontroverser for individ hvor enkelte
prøver å få kontroll eller endre tanke gangen, holdninger, verdisett og atferd.
Noen ganger kan denne forandringen være til det gode, men andre ganger kan
dette være destruktive. Det å tilhøre et felleskap kan være vanskelig når en
blir presset til å gjøre noe en ikke vil, dermed blir det viktig at vi som
foreldre gir barna våre den selvtilliten og styrken en trenger for å stå alene
og ikke gi etter for press.
Spesielt på nettet er det lett å komme med falske meldinger om andre,
det vil si et rykte, og disse ryktene kan det være vanskelig å stoppe (Bø
2005:247). Skal en tilhøre et fellesskap innebærer dette at en har forpliktelser
ovenfor gruppa (Bø 2005:252), og på internett må en også forholde seg til norsk
lovgivning. Enkelte kan oppleve sjikane på
disse nettstedene. Dermed kan en forstå at foreldrene bør følge med på
det barna gjør inne på de sosialenettstedene, men også det at foreldrene
skaffer seg kunnskaper og snakker med barna om god nettvett. Jeg tror også at
det er viktig at denne kontrollen skjer sammen med barna slik de vet at en
passer på de, og at grensene gjelder også på nettet.
I den moderne ”forhandlingsfamilien” bør en ha forhandlingsstrategien
klar når en skal forhandle om tv-titting og PC bruk (Thuen 2008:224). Dermed
bør også foreldrene sette seg inni bruk av sosialenettsamfunn. De kan også
kreve å få være venn med barna og ha passord og muligheter for å gå inn på
sidene deres. Slik jeg ser det har foreldre en plikt til å følge med barnas
nettbruk.
Sosialpedagogikken sin ”far” Paul Natorp mente at:
”menneske
blir menneske kun gjennom det menneskelige fellesskapet”
(ibid.s.90) (Mathiesen 2008:39).
Med dette kan en tolke at en trenger mennesker rundt seg for å kunne
utvikle seg som et menneske, og disse sosialenettsedene er jo steder en kan
møte mennesker i et fellesskap.
I Abraham Maslow behovshierarki påpeker ham hvor viktig det er med
sosial tilknytning for å kunne oppnå anerkjennelse, positiv selvoppfatning og se behovet for selvrealisering (Imsen
1998:234). Men dette kan en forstå hvor viktig det er med å tilhøre en
sosialtfelleskap for å kunne oppnå selvtillitt og utvikling. Mennesket er et
sosialt vesen, og vi alle har behov for ”å høre til”, når bana vokser og blir
eldre, for de mer behov for være med i en vennegjeng. De sosialenettstedene kan
være et sted der en kan ”pleie” disse relasjonene. Barn og unge er i en fase
hvor de har behov for å oppnå anerkjennelse og positivt selvbilde, dermed kan
de sosialenettstedene være et sted der de kan få denne anerkjennelsen for at de
skal se behovet for selvrealisering.
Sosialisering kan forklares enkelt med den prosessen som gjør mennesker
til mennesker i et samfunn (Mathiesen 2008:39). Dermed kan en forstå at
sosialiseringsprosessen er viktig i en barndom, og at det kreves andre
mennesker for at denne prosessen skal kunne foregå. Dermed blir sosialisering
en relasjonellprosess. Men kreves det ansikt til ansikt kommunikasjon for at denne sosialiseringsprosessen skal skje? Kan
ikke en bygge disse relasjonene i et nettsamfunn?
Bø skriver i boka ”Påvirkning og kontroll –om hvordan vi former
hverandre” om hva den britiske nettverksforskeren J. Clyde Mitcell mener om
bruken av sosialenettverk:
”er et
gitt sett med bånd mellom et avgrenset sett av personer, med de egenskap i
tilegg at disse bånd som et hele kan bli brukt til å forstå den sosiale adferd
til vedkommende personer.” (1969:2)(Bø
2005:159)
Slik en kan forstå dette kan de sosiale nettstedene ses som
sosialenettverk, siden de er avgrenset til et avgrenset sett av personer. Og i
tillegg er det koder for den sosiale
adferden, både lovmessige avgrensinger og sosiale avgrensninger.
I artikkelen ”Lek og læring” skriver
Stig Brostrøm og Mogen Hansen at læringsrommet kan være at barna etterligner i
samvær en til en, læring i sosiale fellesskap, læring på egen hånd og dialogisk
læring (Brostrøm m.fl. 2003:117). Læringen i samvær en til en kan en også
beskrive som mor-barn-relasjonen, og når barna opplever at foreldrene er brukere
av sosialenettsamfunn,på Internett, vil de også få interessen for
sosialenettsamfunn. Samtidig vil de gjennom deltakingen på de
sosialenettsamfunnene få lærdom som de trenger for å kunne overleve i
samfunnet.
Læring kan finne sted i spontane og uformelle situasjoner og i
systematiske planlagte situasjoner der en skal tilegne seg visse bestemte
ferdigheter og kunnskap (Brostrøm m.fl. 2003:117). Slik jeg forstår det er det
i de spontane og uformelle situasjoner læring innen sosialeferdigeter skjer.
Det vil si at det er når barn og unge er i nettsamfunn kan det skje en leken og
spontan læring.
En kan si at leken er en aktiv måte å lære seg ferdigheter for å kunne
forstå og delta i samfunnet (Brostrøm m.fl. 2003:139). Innholdet i leken
påvirkes av samfunnet rundt barnet, og undersøkelser viser at barnets lek
inneholder bare tema fra det nære voksenlivet (Brostrøm m.fl. 2003:143). Dermed
kan en forstå at barnaslek er kulturellbetinget og tidsbestemt. For eksempel
når jeg vokste opp på 1970-tallet var data
noe fremmed noe som ikke var en del av vår hverdag. Nå fortiden er PCer noe som
alle har, og barna oppfatter datamaskiner som en viktig del av voksenlivet. De
voksne rundt barna deltar gjerne selv innen for enkelte nettsamfunn, og barna
kan oppfatte dette som noe som opptar deres oppmerksomhet.
Vi alle blir påvirket av den reklamen I de siste årene er en ny type
reklamearena vokst fra nemlig den reklamen som foregår på de
sosialenettstedene. For eksempel å bli
medlem av en gruppe eller bli venner med butikker eller andre firma på Facebook.
All reklames forutsetning er kapitalisme (Bø 2005:282), det vil si et vil si at
noen vil tjene penger, og at en velger å informere forbrukerne slik at de skal
kjøpe produktet. mener at det er viktig at barn og unge forstå at dette er en
reklamekanal på lik linje som TV-reklamen og annen reklame du utsettes for i
hverdagen.
Men det er ikke nødvendigvis at det er økonomiske virkningene, de ikke
økonomiske vikningene som kan skremme mest. Slik som for eksempel at en kan
forandre holdninger og verdier (Bø 2005:292). Dermed
blir det de voksne rundt barna sitt
ansvar å bevisst gjøre barna på at dette er en type reklame på lik linje med
annen reklame.
Hvor eldre barnet eller den unge er, jo mer kan de bli påvirkelige er
de (Bø 2005:196). Bø skriver i boka ”Påvirkning og kontroll –om hvordan vi former
hverandre” at forretningsstanden syr sammen skreddersyde reklame hvor det
spiller på de unges usikkerhet og søken etter status og popularitet (Bø 2005
:167). På mange profiler, i nettsamfunn, oppgir profilinnehaveren sin
fødselsdato og år. Dermed er det ikke vanskelig for foretak å skeddersy et
budskap for den enkelte. Reklame kan
altså skape behov, trender og
forventinger i barnas og de unge sitt miljø. Av dette kan en tolke at den samme
forretningsstanden benytter seg av dette også når det gjelder det
sosialenettet. En kan da forstå at dette blir en ny og stor kanal for påvirke
barn og unge, og jeg antar at de benytter seg av denne kanalen for å oppnå
større salg for sine produkter.
I denne bloggen har jeg prøvd å vise hvordan sosialnettsteder kan bli
en av fremtidens steder for sosialisering og hvordan bruken av disse
sosialenettstedne blir en del av sosialisering til å bli samfunsborgere. Men dagens
barn er jo, framtiden voksne, og dette er en verden de kommer til å være tygge
på. Ved å være med i sosialenettverksteder kommer de til å kjenne til de spillereglene som gjelder på nettet. Dette er en utvikling som nesten er
umulig å stoppe, men selvsagt kan en gjøre nettet til et trygt sted for barn og
unge. Det å være i et sosialt fellesskap er ikke lett, og det kreves at en har
de sosialeegenskapene som fellesskapet har eller ønsker seg. Det selvsagt farer
og folk som vil utnytte eller få utbytte av barn og unge. Dermed er det viktig
av vi voksne følger med og lærer oss
evnen til å forstå det som foregå, og formidler dette til barn og unge slik at
de kan bli kritiske brukere av de sosialenettverksstedene.
Littaturliste:
Brostad, S., Hansen, M.:
3Lek og læring (105-159) I:Per Arneberg og Bjørn Overland (red): Pedagogikk. Mangfold
og muligheter. Damm:Oslo 2003
Bø, I.,2005, Påvirkning og kontroll : om hvordan vi former
hverandre, Fagbokforlaget:Bergen
Imsen ,G.,
1998, Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi, 3 utgave, Tano
Aschehouge: Oslo
Mathisen, R.,
2008, Sosialpedagogisk perspektiv på individ og fellesskap,
Universitetsforlaget:Oslo
Thuen, H.,2008, Om
barnet - oppdragelse, opplæring og omsorg gjennom historien, abstrakt
forlag:oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar