mandag 18. juni 2012

Hvem er morgendagens vinnere?


For å si de som det er jeg hater fotball, men samtidig er det noe som fasinerer meg med spillet. Det som fasinerer meg er hvordan de må samarbeide for å kunne vinne. De må altså gjøre medspillerne gode, og dette kan de kun gjøre med et godt samarbeid. De å kunne lese spillet, og vite hvem en skal sende pasningen til. Dette er jo rett og slett god ledelsesteori. 

Jeg har ofte lurt på hvem som blir best, og hvorfor. Jeg tror ikke det har så mye med talent å gjøre, men hardt arbeid og flaks. Alle kan ikke være best, men alle kan jo delta. Det er kanskje de som ikke gir seg på tross av at de ikke alltid blir best, som tilslutt vinner. 

Det kan godt hende at dette gjelder på alle lives arena. En må kanskje ha vært på bunn for å få lysten til å komme øverst. Dermed kan en si at det å ha følt seg mislykket på et område, kan få en til å bli en vinner på samme område.

Jeg som mor er livredd for at mine barn skal føle at de mislykkes, men det er kanskje denne følelsen som for enkelte til å bite tennene sammen, og ikke gi seg. Vi som pedagoger er utrolig opptatt av at elevene/studentene skal føle at de mestrer, og at alle skal få denne gode følelsen vi for når vi lykkes. Men dette kan kanskje virke lite motiverende å lykkes, kanskje en er villing til å gi mer hvis en vet hvordan en føler seg den mislykkes. 

Det som kjennetegner mange av historienshelter er  nettopp det at de ikke ha vært i utgangspunktet enere, men de ble enere.  Nettopp fordi de ikke brydde seg om hva andre ekspert fortalte dem, de gav blaffen, men samtidig hadde de seiersviljen til å vinne. Hvem gidder å telle tapte slag, seieres dag. 

Flere politiske partier er opptatt av at en skal tilfredsstille de beste elevene, for eksempel med eliteklasser, men hvem sier at det er disse elevene som vil bidra mest tilbake til samfunnet. Kanskje vi gjør disse elevene bare en bjørnetjeneste ved å skille dem ut som eliteelever , da er jo de best og hvorfor skal de da bli bedre?

Nei, jeg tror at samfunnetsvinnere er de som greier seg på tross av diverse nederlag, de som har den evnen til å vokse når de mislykkes. De som greide å se det positive, og ikke var realistiske, dette mener jeg er også morgendagens vinnere.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar