Palmesøndag

Jeg har ofte forundret meg over at en del venner av meg ikke vet hva som skjedd i de forskjellige påskedagene. Noen ganger forstår jeg ikke at noen har fullført skolen, uten å fått med seg slike basis kunnskaper.   

Da jeg var liten var det faktisk palmesøndag som fasinerte meg mest. I dag er det altså palmesøndag, den dagen Jesus red inn i Jerusalem og ble hyllet som en stjerne av innbyggerne. Jeg fantaserte hvordan det var å være Jesus, og høre på denne hyllesten, samtidig visste han at de samme innbyggerne ville hyle korsfest ham noen dager senere.

Dette forklarer kanskje hvordan vi mennesker er: Vi skifter meninger hele tiden, og vi lar oss påvike av andre. Dermed kan en tolke hvordan påskefortellingen forklarer mennesket sin natur, på en enkel måte. Dette viser også hvordan en kan forklare mye ved hjelp av narraktiver.

Luk. 19, 28-38
Inntoget i Jerusalem
Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: “Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.”

De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. Da de løste folen, spurte de som eide den: “Hvorfor løser dere folen?” “Herren har bruk for den,” svarte de. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
“Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!”

Hvordan kan barns og unges nettbruk være et sted for sosialisering?

For noen år siden var data bruken til barn og unge hovedsakelig til spill, og det var noe en gjorde alene. Mange av disse barna ble sett på for å være usosiale og sære.  I de siste årene har det vært en ”eksplosjon” i bruken av sosialenettverk på internett,  og flere og flere barn og unge på sosiale nettsteder, hvor de er sosiale. Dermed kan en forstå at enkelte nettseder, for eksempel Facebook, et sted for sosialisering, og det er nettopp dette jeg vil diskutere i denne bloggen Men jeg drøfter også hvilken reklamearena disse sosialenettstedene er og hvordan dette kan påvirke barn og unge, og hvordan en kan få barn og unge til å bli kritiske nettbrukere spesielt med henblikk på reklame.

De fleste mennesker har behov for å tilhøre et fellesskap, som for eksempel familie, vennegjeng og arbeids/skole kamerater. Mange vil mene at det er disse fellesskapene som er med på å gi livet mening. Det å være i et felleskap er ikke nødvendigvis alltid lett, og det kan også være vanskelig å gå inni et felleskap (Bø 2005:15). Det sosiale liv er dynamisk, og en kan få tilbakemeldinger. Disse tilbakemeldingene kan føre til en tankeutveksling og samhandling, men også konflikter og kontroverser for individ hvor enkelte prøver å få kontroll eller endre tanke gangen, holdninger, verdisett og atferd. Noen ganger kan denne forandringen være til det gode, men andre ganger kan dette være destruktive. Det å tilhøre et felleskap kan være vanskelig når en blir presset til å gjøre noe en ikke vil, dermed blir det viktig at vi som foreldre gir barna våre den selvtilliten og styrken en trenger for å stå alene og ikke gi etter for press.

Spesielt på nettet er det lett å komme med falske meldinger om andre, det vil si et rykte, og disse ryktene kan det være vanskelig å stoppe (Bø 2005:247). Skal en tilhøre et fellesskap innebærer dette at en har forpliktelser ovenfor gruppa (Bø 2005:252), og på internett må en også forholde seg til norsk lovgivning. Enkelte kan oppleve sjikane på  disse nettstedene. Dermed kan en forstå at foreldrene bør følge med på det barna gjør inne på de sosialenettstedene, men også det at foreldrene skaffer seg kunnskaper og snakker med barna om god nettvett. Jeg tror også at det er viktig at denne kontrollen skjer sammen med barna slik de vet at en passer på de, og at grensene gjelder også på nettet.

I den moderne ”forhandlingsfamilien” bør en ha forhandlingsstrategien klar når en skal forhandle om tv-titting og PC bruk (Thuen 2008:224). Dermed bør også foreldrene sette seg inni bruk av sosialenettsamfunn. De kan også kreve å få være venn med barna og ha passord og muligheter for å gå inn på sidene deres. Slik jeg ser det har foreldre en plikt til å følge med barnas nettbruk.

Sosialpedagogikken sin ”far” Paul Natorp mente at:

”menneske blir menneske kun gjennom det menneskelige fellesskapet” (ibid.s.90) (Mathiesen 2008:39).

Med dette kan en tolke at en trenger mennesker rundt seg for å kunne utvikle seg som et menneske, og disse sosialenettsedene er jo steder en kan møte mennesker i et fellesskap.

I Abraham Maslow behovshierarki påpeker ham hvor viktig det er med sosial tilknytning for å kunne oppnå anerkjennelse, positiv selvoppfatning  og se behovet for selvrealisering (Imsen 1998:234). Men dette kan en forstå hvor viktig det er med å tilhøre en sosialtfelleskap for å kunne oppnå selvtillitt og utvikling. Mennesket er et sosialt vesen, og vi alle har behov for ”å høre til”, når bana vokser og blir eldre, for de mer behov for være med i en vennegjeng. De sosialenettstedene kan være et sted der en kan ”pleie” disse relasjonene. Barn og unge er i en fase hvor de har behov for å oppnå anerkjennelse og positivt selvbilde, dermed kan de sosialenettstedene være et sted der de kan få denne anerkjennelsen for at de skal se behovet for selvrealisering.

Sosialisering kan forklares enkelt med den prosessen som gjør mennesker til mennesker i et samfunn (Mathiesen 2008:39). Dermed kan en forstå at sosialiseringsprosessen er viktig i en barndom, og at det kreves andre mennesker for at denne prosessen skal kunne foregå. Dermed blir sosialisering en relasjonellprosess. Men kreves det ansikt til ansikt kommunikasjon for at  denne sosialiseringsprosessen skal skje? Kan ikke en bygge disse relasjonene i et nettsamfunn?

 Bø skriver i boka ”Påvirkning og kontroll –om hvordan vi former hverandre” om hva den britiske nettverksforskeren J. Clyde Mitcell mener om bruken av sosialenettverk:

”er et gitt sett med bånd mellom et avgrenset sett av personer, med de egenskap i tilegg at disse bånd som et hele kan bli brukt til å forstå den sosiale adferd til vedkommende personer.”  (1969:2)(Bø 2005:159)

Slik en kan forstå dette kan de sosiale nettstedene ses som sosialenettverk, siden de er avgrenset til et avgrenset sett av personer. Og i tillegg  er det koder for den sosiale adferden, både lovmessige avgrensinger og sosiale avgrensninger.

I  artikkelen ”Lek og læring” skriver Stig Brostrøm og Mogen Hansen at læringsrommet kan være at barna etterligner i samvær en til en, læring i sosiale fellesskap, læring på egen hånd og dialogisk læring (Brostrøm m.fl. 2003:117). Læringen i samvær en til en kan en også beskrive som mor-barn-relasjonen, og når barna opplever at foreldrene er brukere av sosialenettsamfunn,på Internett, vil de også få interessen for sosialenettsamfunn. Samtidig vil de gjennom deltakingen på de sosialenettsamfunnene få lærdom som de trenger for å kunne overleve i samfunnet.

Læring kan finne sted i spontane og uformelle situasjoner og i systematiske planlagte situasjoner der en skal tilegne seg visse bestemte ferdigheter og kunnskap (Brostrøm m.fl. 2003:117). Slik jeg forstår det er det i de spontane og uformelle situasjoner læring innen sosialeferdigeter skjer. Det vil si at det er når barn og unge er i nettsamfunn kan det skje en leken og spontan læring.

En kan si at leken er en aktiv måte å lære seg ferdigheter for å kunne forstå og delta i samfunnet (Brostrøm m.fl. 2003:139). Innholdet i leken påvirkes av samfunnet rundt barnet, og undersøkelser viser at barnets lek inneholder bare tema fra det nære voksenlivet (Brostrøm m.fl. 2003:143). Dermed kan en forstå at barnaslek er kulturellbetinget og tidsbestemt. For eksempel når jeg vokste opp på 1970-tallet  var data noe fremmed noe som ikke var en del av vår hverdag. Nå fortiden er PCer noe som alle har, og barna oppfatter datamaskiner som en viktig del av voksenlivet. De voksne rundt barna deltar gjerne selv innen for enkelte nettsamfunn, og barna kan oppfatte dette som noe som opptar deres oppmerksomhet.

Vi alle blir påvirket av den reklamen I de siste årene er en ny type reklamearena vokst fra nemlig den reklamen som foregår på de sosialenettstedene. For eksempel  å bli medlem av en gruppe eller bli venner med butikker eller andre firma på Facebook. All reklames forutsetning er kapitalisme (Bø 2005:282), det vil si et vil si at noen vil tjene penger, og at en velger å informere forbrukerne slik at de skal kjøpe produktet. mener at det er viktig at barn og unge forstå at dette er en reklamekanal på lik linje som TV-reklamen og annen reklame du utsettes for i hverdagen. 

Men det er ikke nødvendigvis at det er økonomiske virkningene, de ikke økonomiske vikningene som kan skremme mest. Slik som for eksempel at en kan forandre   holdninger og verdier (Bø 2005:292). Dermed blir det de voksne  rundt barna sitt ansvar å bevisst gjøre barna på at dette er en type reklame på lik linje med annen reklame.

Hvor eldre barnet eller den unge er, jo mer kan de bli påvirkelige er de (Bø 2005:196). Bø skriver i boka ”Påvirkning og kontroll –om hvordan vi former hverandre” at forretningsstanden syr sammen skreddersyde reklame hvor det spiller på de unges usikkerhet og søken etter status og popularitet (Bø 2005 :167). På mange profiler, i nettsamfunn, oppgir profilinnehaveren sin fødselsdato og år. Dermed er det ikke vanskelig for foretak å skeddersy et budskap for den enkelte.  Reklame kan altså skape behov, trender  og forventinger i barnas og de unge sitt miljø. Av dette kan en tolke at den samme forretningsstanden benytter seg av dette også når det gjelder det sosialenettet. En kan da forstå at dette blir en ny og stor kanal for påvirke barn og unge, og jeg antar at de benytter seg av denne kanalen for å oppnå større salg for sine produkter.

I denne bloggen har jeg prøvd å vise hvordan sosialnettsteder kan bli en av fremtidens steder for sosialisering og hvordan bruken av disse sosialenettstedne blir en del av sosialisering til å bli samfunsborgere. Men dagens barn er jo, framtiden voksne, og dette er en verden de kommer til å være tygge på. Ved å være med i sosialenettverksteder  kommer de til å kjenne  til de spillereglene som gjelder på  nettet. Dette er en utvikling som nesten er umulig å stoppe, men selvsagt kan en gjøre nettet til et trygt sted for barn og unge. Det å være i et sosialt fellesskap er ikke lett, og det kreves at en har de sosialeegenskapene som fellesskapet har eller ønsker seg. Det selvsagt farer og folk som vil utnytte eller få utbytte av barn og unge. Dermed er det viktig av vi voksne følger med  og lærer oss evnen til å forstå det som foregå, og formidler dette til barn og unge slik at de kan bli kritiske brukere av de sosialenettverksstedene. 

Littaturliste:

Brostad, S., Hansen, M.: 3Lek og læring (105-159) I:Per Arneberg og Bjørn Overland (red): Pedagogikk. Mangfold og muligheter. Damm:Oslo 2003

Bø, I.,2005,  Påvirkning og kontroll : om hvordan vi former hverandre, Fagbokforlaget:Bergen

Imsen ,G., 1998, Elevens verden innføring i pedagogisk psykologi, 3 utgave, Tano Aschehouge: Oslo

Mathisen, R., 2008, Sosialpedagogisk perspektiv på individ og fellesskap, Universitetsforlaget:Oslo

Thuen, H.,2008, Om barnet - oppdragelse, opplæring og omsorg gjennom historien, abstrakt forlag:oslo

Tenk igjennom tengan en gang te

Noen ganger er våres problem at vi ikke har tid til å ta vare på oss selv, ta litt ekstra tid til å bare ta livet med ro. Noen ganger bør vi ta det med ro. Jeg tror ikke at problemet er det andre krever av oss, men det vi selv krever å få gjort. Det er kanskje ikke så rart vi har tross alt bare en liten tid av eksistens på denne lille blå planeten. I stresser av i veg, men krav til oss selv, som ville vært helt hindsides for noen ti år tilbake. Undertegnete føler seg heldig som reiser med båt to ganger i uka. For meg er dette reneste terapien, her for jeg sitte på båten, og gjøre ingenting.  Se på sjøen, og ikke gjøre noen ting, noen ganger tenker jeg andre ganger gidder jeg ikke det en gang. Tillatte seg å ikke gjøre noen ting. Noen jeg kjenner er bekymret for meg, siden de mener at livet mitt er som utrolig stressene, med mange baller i luften. Men så lenge jeg kan sitte på båten, og å vite at nå er det bare Kong Neptun som kan bestemme.  

Den nordnorske trubaduren Terje Nilsen skriver så vakkert om det å ha et sted til ettertanke, men også det å reflektere over framtiden i visen ”Mjelle”.  Derfor vil jeg avslutte denne bloggen med siste vers av denne visen:

”Hvis alle hadde funne sæ et Mjelle,

ei stille strand som fyller dem med fred.

Der de kunn sett sæ ned i ly av fjellet

og tenk igjennom tengan en gang te.

Da hadde kanskje verden vært en anna,

og sinte rop blitt overdøvd av sang,

førr bølgan som bryr brått oppetter stranda

de trekk sæ stilt tebake kver en gang”

Min fridag:

I dag har jeg fri, men selv om jeg har fri har jeg en del saker som må gjøres i dag. Sitter på kafé, og gjør ingenting. Det å faktisk gjøre ingenting gir en fantastisk deilig følelse i kroppen. Jeg begynte dagen klokken06:45 med å vaske klær, til sammen er planen å ta fem vaskemaskiner i dag, nå har jeg tatt tre. Nå skal jeg snart hente minsten i barnehagen, fordi hun skal til helsesøster.

Når vi er ferdige der skal vi på kafé sammen, deretter handle, og så skal vi hente treåringen i barnehagen. Planen er videre å jobbe noe i hagen, jeg skal plante noen roser.  Så er det middag som skal lages, og spises. Deretter er det leggetid, og det tar tid.

Så   nå bare nyter   jeg de 15 minuttene jeg skal være alene på kafé sammen med tekoppen min, og gleder meg til jeg kan sette meg ned igjen ca klokken 21.  

Jeg lærte et nytt ord denne uke nemlig  prokrastinering.  Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer utsettelse eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette kan med føre stress, og at en ikke for det til. I morgen i morgen, men ikke i dag holdninger er lette å få i de tidene i livet, hvor en faktisk har dager som er pakket inn av ting som må gjøres.

Tiden er noe en føler bare flyr av vekk i full fart. Noen ganger   vil jeg rope stopp, men det nytter ikke da blir det bare mer som må gjøres i morgen. Men jeg tror alle skulle unne seg 15 minutter på kafé der en bare kan sitte å gjøre ingenting.

Riv dritten? Men hva vil da skje med dritten?

”Alle er enig med meg, og derfor har vi rett” sa en eldre dame til meg for en stund siden. Hun mente selvsagt at en skulle rive hele dritten på Smelteverkstomten. Siden jeg har respekt for eldre mennesker motsa jeg henne ikke. Jeg gadd heller ikke å starte opp en krangel der og da. Dette kan selvsagt vise at jeg unngår konflikter, eller at jeg har en smule med sosialkunnskap.

Smelteverkstomten er vel noe som vi oddinger elsker å diskutere, for og imot rivning. Dette er en diskusjon som inneholder mye argumentasjon angående det estetiske. Dette er jeg faktisk noe enig i for pent er det ikke, men det kan gjøres pent til Oddasstolthet.  Smelteverket som var med på å bygge opp Odda som en liten by indres i Sørfjorden. Med stolthet kan barna i framtiden si at der inne jobbet både oldeforelderne og besteforeldrene mine. Men det er klart hvis en river ”dritten” vil  barna ikke lære historien,  og vi mennesker glemmer lett.

Jeg har en venninne som er utdannet kjemiker som ikke lar egne barn leke på Smelteverkstomten, og hun gruer seg til den dagen en begynner med rivning. Først og fremst for alle stoffene som vil komme fram i dagen, stoffer som nødvendigvis ikke er så farlige hvis de for være der de er. Det er klart at det er ikke bare farlige stoffer i jorden, men også i bygningene.  Ja, hun frykter hva som vil skje med nærmiljøet den dagen det skal rives.

Altså det første en bør finne ut av hvilke stoffer som er i tomten og i bygningene? Hvilke skader kan disse stoffene gi? Hvor farlige er disse stoffene? Ut fra dette kan en diskutere om en skal fjerne disse stoffene? Hvordan en skal fjerne stoffene? Men befolkningen har rett på å få vite, hvilken miljøbombe det kan være å fjerne disse bygningene.

Ved Jernverket i Mo i Rana sa en arbeider:

”Vi pleier ofte å si det slik: det er rart med jernarbeider når han blir gammel. Dør han ikke, han ruster bort. Det høres kanskje ut som en vits, men det er alvorlig nok. Vi blir fulle av støv og sitt. Vi rustner sakte bort. Det blir å hoste opp støv hver enste dag, slik drar du lissom med deg et stykke av arbeidsplassen hjem” (Bjørnson 1997:17).

Dette ønsker vi ikke skal skje med våre barn som for den skjebnen i å vokse opp inders i Sørfjorden. Derfor er jeg også noe betenk i å la mine bar leke og springe rundt på dette fantastiske området, med så utrolig mye historie