Takknemlighetensdag

I dag skal jeg bruke tiden til å føle på takknemlighet.  Jeg tror jeg har verdensbeste hverdager, men det er sjelden jeg gidder å være takknemlig. Derimot er jeg utrolig flink til å klage over hvor forferdelig jeg har det.  

Det å kunne se hvor heldig en er som har mennesker rundt seg som bryr seg om meg, dette er ikke noen selvfølge. Disse menneskene som støtter meg de gangene jeg føler at jeg ikke mestrer hverdagen, de som støtter meg helt betingelseløst. Det er disse menneskene som for mitt liv til å fungere. 

Jeg vil også være takknemlig for alle de fine opplevelsene jeg har i hverdagen. Disse bitte små opplevelsene gir livet næring. De små opplevelsene som blir glemt de gangene en skal lage en innholdsfortegnelse over eget liv, de små bagateller. Det er faktisk disse små bagatellene som har styrt livet mitt i ulike retninger. De små valgene i hverdagen, som  har formet meg og mitt liv.

Først og fremst skal jeg være takknemlig for dem som så mine muligheter, og ikke begrensninger. De som mot alle odds fortalte meg, at du kan greie dette. Bare du står på har du like muligheter som alle andre. De som oppfordret meg på ulike måter. Dette viser hvor stor makt så replikker kan ha, til at en motiveres til å greie det utrolige.

 Men jeg vil også takke den lille stammete jenten, med korsett, jeg en gang var. Den dagen jeg sluttet å stamme forsto jeg at jeg kan greie alt, eller ingenting. Jeg bestemte for å greie de jeg ville. Korsettet gjorde at jeg fikk fysiske begrensninger, men jeg fikk også nye muligheter.

  

Altså i dag oppfordrer jeg alle til å bruke denne dagen til ettertanke og takknemlighet. Vi har alle kjempe mye å være takknemlige for bare vi ser mulighetene, og driter i begrensningene. 

Personlig må jeg nå henge opp en klesvask, og sette på en ny. Hurra for det jeg har noen å vaske tøyet til, og at jeg har en vaskemaskin og tøy som jeg kan vaske.

Dette vil skjer i 2013

Jeg vil gjerne komme med noen ønsker eller spådommer for 2013. Jeg tror ingenting på at mennesker er synske, men jeg kan komme med mine spådommer for 2013. Disse spådommene bygger på sannsynlighet, fantasi og ikke minst ønsker.Selvsagt er det ting jeg ikke ønsker skal skje.

• Det kommer dessverre til å skje en nasjonaltragedie i Norge eller et av våre nabo land, men vil beskjempes med kjærlighet
• Det blir prinsessebryllup i Sverige
• Et av medlemmene i kongehuset kommer til å drite seg ut, eller kommer til å gå ut av rollen
• Jeg kommer til å ta flere studiepoeng
• Mine barn kommer til å begynne på en fritidsaktivitet
• Samfunnet kommer til å bli mer rausere
• De kommer til å finne opp en medisin som kommer til å revolusjonere en alvorlig sykdom
• Jeg kommer til å reise til Kristiansand
• Hverdagen min kommer til å bli noe annerledes, stabilitet og endring
• Jeg vil ha det godt, men klage over mye stress i hverdagen
• Det vil komme flere skyte tragedier i USA
• Debatten om å forandre våpenkulturen i USA kommer til å bli sterkere
• Arbeidsledigheten vil øke
• Boligprisene vil stige
• Odda sykehus vil gå inn i Helse Bergen, senere vil det bli en sykestue drevet av Odda kommune (det siste vil skje om noen få år, ikke i 2013)
• Marianne kommer til å bytte jobb
• Hannah vil begynne å studere  
•  Odda internasjonale kor vil ha et stort gjennombrudd

Velkommen 2013

Nå har det gått er helt år, dette året har vært litt slik jeg trodde det skulle bli, men det har også skjedd saker og ting som jeg ikke hadde trodd. Marianne besto norsken, hun har nå begynt å studere engelsk, og Caroline har begynt på videregående skole.  Jeg har begynt å tenke på å studere nye fagområder: Gestaltterapi og journalistikk. Selvsagt har jeg bekymret meg mye over bagateller over året som har gått. Men livet har gått videre på godt og vondt.

Jeg elsker tanken på at vi har et nytt år foran oss, med massevis av muligheter. Det er som en ny begynnelse her i livet. Det er vi som skal gi det nye året innhold, og kanskje gjøre vår del  for at verden skal bli litt hyggeligere. Året er for kort til og ikke prøve å hygge seg mest mulig.

Neste år tror jeg blir nok så annerledes. Jeg tror hverdagen min vil bli helt forandret, og jeg vet ikke om jeg vil like det. Selvsagt kommer mye til å være stabilt, men jeg tror dette er forandringensår. Sannheten er nok at 2012 var forandringensår, men de største forandringene vil tilsynelatende skje i 2013. Jeg er spent på hvordan forandringene vil påvirke meg som person, og ikke minst om jeg har valgt rett.

Sartre mente at vi var dømt til frihet, og at livet former seg etter våre valg.  Problemet med å velge er at en må ta valg uten sikkerhetsnett, og vi vil aldri få svar på om vi har valgt rett. Tilfeldighetene satt i et system er en måte en kan beskrive livet mitt på. Jeg har tatt sjanser uten sikkerhetsline, og jeg har feilet, men jeg har reist meg igjen. Andre ganger har jeg tatt kloke valg som har vært med på å forme livet mitt positiv. Det er noen ganger en ikke ser konsekvensene av valgene før det har gått lang tid, og man ser ikke hvordan et uskyldig valg kan gi store konsekvenser, for eksempel at en velger å gå innom den puben den ene ganger gjør at en treffer den store kjærligheten. 

 

Jeg tror 2013 kommer til å bli et godt år for meg og mine, og det kommer nok til et år som består hovedsakelig av hverdager og hverdagsaktiviteter. Profesjonelt håper jeg å gjøre en god jobb, og få betalt det jeg fortjener. Jeg håper også at jeg benytter hver dag til å gjøre livet litt bedre for andre. Men ført og fremst håper jeg at jeg kan gjøre gode valg i 2013 som gjør livet litt bedre å leve.

Kan prinsessen være surrogatimor?

Jeg har ingenting i mot surrogati, hvis kvinnen som utfører dette gjør det av fri vilje. Det jeg synes er motbydelig er når vi rike nordmenn betaler fattige kvinner til å bære fram barna deres. Kvinner over hele verden undertrykkes, og dette er blitt en ny måte å tjene penger på med hjelp av kvinnerskropp. Dette minner meg om da Øyvind byttet vekk gjetekillingen sin mot en smørkringle. Det jeg var denne fortellingen jeg oppdaget klasseskilde, og jeg forsto at dette er utrolig urettferdig. Som jeg har vært inne på i tidligere blogger kommer jeg fra det en kan kalle for en byggefelt kultur, der alle var innflyttere og alle var omtrent like. Den sosialdemokratiske drøm. De verdiene jeg har fått av denne oppveksten er at vi alle er like, og ikke minst like mye verdt.

At den fattige står med lua i hånden, og tigger om å få utføre tjenester mot vederlag, slik at en skal kunne gi familien sin et bedre liv, er en fjern verden for meg. De som velger å utnytte kvinner i fattige land, ber ikke om å få låne livmoren fordi de vil hjelpe den enkelte kvinne. Det er klart de gjør det for å få barn. Barn har blitt en handelsvare for enkelte i fattige land. Det er like syk som å si at det å kjøpe horer i utviklingsland er en type u-hjelp.

Problemet med å få barn i Norge via surrogati er at vi ha ikke har noe tilbud om denne behandlingsformen i Norge, om noen år vil nok dette forandre seg. Men foreløpig er  dette en behandlingsform som ikke er tillatt i Norge. Siden vi har et demokratisk styresett i Norge, bør vi som nordmenn være lojale ovenfor det våre politikere ar bestemt. Selvsagt bør medlemmer i det norske kongehus også være lojal, ovenfor demokratiske avgjørelser.    

Det var kanskje det vi reagerte på med at prinsessen  reise ned til India for å pleie to barn, som var blitt til med surrograti. Hun den rike prinsessen var med på denne handelen av kvinnens livmor, kvinnen som hadde båret frem barnet var sannsynligvis ikke en rik prinsesse. Samtidig viste prinsessen hva hun mente om surrograti debatten. Slik jeg tolket hennes handling er at det er greid å utnytte fattige kvinnerslivmor.  Det å reise ned å pleie disse barna gjorde henne til et bedre menneske. Dette kunne hun faktisk bare betalt en sykepleier til å gjøre, det kan tyde på at hun ville bli oppdaget.

 Det som faktisk kunne ha gjort henne til et stort menneske i mine øyner er hvis hun selv kunne ha gitt båret fram disse barna. Da hadde hun vist at hun var faktisk villig til å ofre seg selv og egen helse for å hjelpe venner. Som prinsesse har hun utrolig mange muligheter som vi skattebetalere gir henne, og hun gjør en god jobb for kongerike Norge. Det vi krever av henne er at hun er lojal til norske verdier og være lojal ovenfor det politikerne har bestemt.    

Farvel 2012

Nå senker julefreden seg snart over hele Norge, og vi skal til med å feire en gammel tradisjonell julefeiring. For å være helt ærlig har vel vi begynt med midtvintersfesten ca en måned. Men nå er det snart slutt, og vi trekker inn til familien, der planen til alle er og bare å kose seg. Vi fortjener alle en noe stille periode nå, etter alle juletitt og tatt vi har deltatt i den siste tiden. Dette er en fantasisk tradisjon, og personlig tror jeg dette fører til at mørketida føles bedre. Det rare er at man for et metningspunkt, og heldigvis er det snart januar. I januar stenger vi døren bak oss, og bare slapper av, eller kanskje vi lader oss opp til mai. Mai en fantastisk måned, like sosial som desember.

Jeg synes at det er merkelig at 2012 ble over så utrolig fort. I 2012 har jeg tatt 60 studiepoeng, jeg har vært i Syden og jeg har blant annet begynt å synge i kor. I dette året har jeg fått levd ut hele mitt følelseregister,  både med nedturer og oppturer. Jeg har følt sorg dette året, og jeg har følt den intense glede. Jeg har vært nedfor, og jeg har hatt det så utrolig god. Det har vært perioder jeg har skrevet mye, og perioder jeg ikke har greid å skive ned et ord.  I året 2012 har jeg følt at jeg har vært i livet.

Barna mine har heldigvis en fin utvikling, og livet mitt med barna har vært bra dette året. Det jeg liker spesielt godt er at jeg føler at yngste jenta, på to år, har markert seg med en egenpersonlighet. Hun har liksom vist oss hvem hun er. Eldste jenta viser mer og mer at hun kommer fra en familie med lærere, der hun skal forklare alt. Det er ingenting som ikke skal forklares. Heldigvis stiller hun mange spørsmål, og mange ganger kan det være vanskelig å svare henne. Jeg håper virkelig at denne evnen hun har til å stille spørsmål og reflektere, er en egenskap jeg håper på at hun vil ta med seg senere i livet. Det å kunne undre seg i hverdagen er en god egenskap, som må bare oppmuntres.

Kjære venner nå går vi inn i innspurten av siste delen av julen, den eldgamle skikken som vi har oppe i nord setter så utrolig pris på. Dagene blir nå lysere, om ikke lenge er vi i mai, etter det kommer sommeren som vi alle gleder oss til. Jeg håper selvsagt at det nye året bare skal bli fantastisk, og at jeg vil få muligheter både for stabilitet og endring. Men jeg håper at jeg vil fortsette med å leve som det hele mennesket jeg er, og at jeg vil lære nye ting og nye ferdigheter.