Mine spådommer for 2016

2016 vil være et år som vi i Norge vil huske som et år der arbeidsledighetene vil bli høy, spesielt vil arbeidsledigheten vil spesielt ramme de mannsdominerte fagarbeider yrkene.  

Det vil gå inflasjon i de kreative hobbyene, men det meste er bare reproduksjon. Alle vil være med på denne kreative bølgen, med fargelegging, strikking, legobygging, interiør/møbeltapetsering, smykkelaging, kakebaking og sying. Det vil bli trendy å dyrke egen mat, og da snakker jeg ikke bare om å ha en basilikumplante i vinduet. Vi vil selvsagt legge alle våre kreative ideer ut på sosialemedier.  

Internasjonalt vil vi også begynne å tenke grønnere og ha mer fokus på grønne verdier, og det vil bli trendy å tenke grønt, men også feministisk. Kveldsåpne barnehager vil bli en selvfølge i løpet at året.  

Det vil også dukke opp en ny bølge av økologisk selvberging, og det vil bli opprettet eller vil det planlegges flere økolandsbyer over hele landet. Det vil bli populært å bosette i disse økolandsbyene, som vil selvsagt ligge nærme de største byene. De mest trendy av oss vil kle oss i økologiske klær, og en vil kunne se et «klasseskille» mellom de som går i økologiske klær og som er opptatt av miljø og de som ikke bryr seg.  

Internasjonalt vil det blir noen terrorhandlinger, men disse vil først og fremst skje i de største byene, men vi vil oppleve en økt terrorfrykt som vil true demokratiet. Europa vil stenge grensene, og det vil bli vanskeligere å komme seg til Europa. Samtidig vil flere europeer være med på å smugle flykninger til Europa, og dette gjøres av idealisme og ikke av profitt tenkning. Men det vil også bli en økt nasjonalisme i Europa, og vi kommer til å godta en del av deres argumentasjon, derfor blir det viktig å øke kunnskapen om kommunikasjon, slik at vi ikke godtar argumentasjon som er ond og vil ødelegge andre mennesker. 

 For min del vi 2016 bli et godt år, med mye jobbing og mye kos med familien. Hverdagen min vil selvsagt forandre seg litt i løpet av året, og jeg vil få følelsen av å være i bevegelse og utvikling. I sommer vil nok vi slå rekorden med turer til Mikkelsparken. Vi kommer høg sannsynligvis reise en eller to turer til utlandet, og en tur til Lier.  Vesle jenta min skal begynne på skolen, og jeg tror hun vil trives på skolen. 

Tradisjonelt vil jeg spå litt om kongefamilien tilslutt. Vi vil oppleve minst en skilsmisse i den europeiskkonkefamilien i 2016, men vår konge og dronning vil ikke skille seg. Det vil selvsagt være en del kritikk av kongehuset i løpet av 2016, dette kritikken vil ikke ramme dronningen og kongen.  De vil nemlig øke sin popularitet i løpet av året, spesielt dronningen.   

Ingenting er som før

Mye har forandret seg fra jeg var en liten jente. Den gangen var det bare et fåtall som gikk i barnehage, og de fleste mødre var hjemmeværende. Faktisk var det en del menn som nektet konene sine å være ute i arbeidslivet. Det var sosialt akseptert i enkelte miljøer å nekte konene å være yrkesaktive. 

Men noe av det som har forandret seg mest er nok maten vi spiser. Jeg kan huske at da vi hadde for eksempel kjøttkaker til middag, var disse laget av kjøttdeig, nå fortiden spiser vi bare karbonadedeig. Vi spiste ikke meksikansk eller indiskmat, nå er dette hverdagsmat. 

Det var mye enklere med kaker da jeg var liten, vi spiste tre typer: Bløtekake, sjokoladekake og formkake. Vi hadde også kjøpe kaker, og det var rullekake. Ostekake trodde vi var bløtekake med hvitost på.

Verden var enkel, og alle bodde sammen med foreldrene sine. Skilsmisser var noe vi  hørte om på NRK, og vi forsto at det verste en kunne være var det å være skilsmissebarn. Heldigvis er det  vel nesten ingen som har disse holdningene nå.

Narkotika var noe de brukte en de større byene, og jeg trodde i mange år at en ble narkoman hvis en røyte hasj en gang. Men dette var intet problem, siden vi ikke kjente noen som brukte hasj, dermed ble vi ikke tilbud det. 

Mye har skjedd i samfunnet på disse 40 årene, det meste har blitt til det bedre. Jeg tror vi lever nå i et samfunn der enkelt mennesket har det bedre. Vi blir værende hos våre partnere, ikke fordi vi har barn sammen, men fordi vi ønsker å dele livet med en bestemt person. Vi lever vel ikke de livene vi trodde vi skulle leve at vi var små, livene våre er blitt mye bedre.

Kjære Annika

Pippi sin kjære venninne som er den flinke, omtenksomme og skikkelige. Det er klart du kunne

 aldri bli som Pippi. Pippi som levde et fritt og som hadde superhelt evner. Hun som kunne løfte hester og hadde en mengde gullpenger. Du derimot var bare snill pike, og ble framstilt som den konservative, regelrytter og uten superhelt evner.

Men du hadde verken en pappa som var negerkonge eller en mamma som var engel i himmelen, derimot hadde du en mamma og pappa som var hos deg og som var glad i deg. Dette er superhelt krefter som er bedre enn muskler og penger.

Jeg er usikker på hva som skjedde med Pippi da hun ble voksen, men jeg regner med at hun gjerne fikk noen barn, gjerne med ulike fedre.  Det kan godt hende at hun gikk ut og inn av psykiatrien med diffuse diagnoser.   

Du derimot gikk det bra med. Du tok en praktisk utdannelse, og fikk deg en god og sikker jobb i det offentlige. Klart du ble gift med en snill mann som hadde en lederstilling i et stort privat firma, dere fikk to barn sammen, Anna og Anton.  Dere lever i noe utenfor en stor by, dere snakker om å selge huset, for å kjøpe en praktisk leielighet i byen. Men dere vet at dette blir nok det ingenting av. Dere lever et lykkelig og fornuftig liv sammen, noen ganger kan det bli noe kjedelig, men det er greid nok.  

Da du ble 40 år tok du masteren din i filosofi, og du begynte å jobbe som praktisk filosof, ved siden av din mellomlederstilling i det offentlige.

Du ble en vinner i livet Annika, du gikk fra å være snill pike, til å være en dyktig kvinne, men samtidig hadde du en drivkraft inni deg som du læret av Pippi eller som du fikk siden du overlevde med Pippi.

Dine barn og barnebarn elsker historiene om Pippi som du og Tommy forteller, selv om de ikke tror på historiene later de som de tror på disse historiene.   

Det har også gått bra med din bror Tommy, men han greide ikke å ha et kjærlighetsforhold til Pippi. Han er nå gift med en søt kone, og jobber som håndverker, men drømmer om Pippi i hverdagen.  Han heldigvis er klok nok til at dette bare blir en drøm.

Jeg tror ikke dere har noe spesiell kontakt med Pippi, kanskje dere er facebookvenner, tiden begrenser vennskap. Dere har jo 1000 ting og tang å holde styr på i hverdagen.

Jeg tror du har et godt liv som du trives i Annika, noe dårlig samvittighet har du ovenfor Pippi, men det greier du å leve med.

Er en født kreativ? Eller er det noe en blir?

Som jeg har vært inne på i en tidligere blogg er at de færreste av oss er kreative bare reproduserende.

Det å være kreativ er å være nytenkende, det er ikke det samme som å male et bilde, men det er klart at kreative mennesker kan uttrykke seg med å male et blide.

Jeg tror dessverre  ikke at en kan lære noen med å være kreativ, personlig tror jeg at kreativitet er en egenskap en er født med , en type ”personlighetsforstyrrelse ”.  Derimot tror jeg at for at en kreativperson skal kunne være kreativ, må en ha en ”verktøykasse ” med kunnskap og ferdigheter.  Jeg tror også at kunnskap og ferdigheter kan være beskyttende for den kreative. 

Jeg tror at et fåtall av oss mennesker er kreative, men jeg tror at noen har mer enn denne egenskapen enn andre.  Vi trenger ikke så mange kreative, fordi samfunnet tenger nemmelig flest av den som driver samfunnet, ikke av dem som utvikler. På en skole for eksempel trenger en lærere som underviser, ikke nødvendigvis et flertall av lærer som utvikler.  

Vi alle vil ha denne egenskapen, vi vil være skapende og nytenkende, men vi vil ikke ha baksiden av det å være kreativ. Nemlig sårbarheten, faren for psykisk ledelse og at ikke omgivelsene forstår hvordan en tenker. Det er klart en person som ikke tenker i samme kontekst som flertallet, vil  ha  problemer med å bli forstått.  Personlig tror jeg at hjernen vår er ulikt skrudd sammen., og det er bra, for verden kan ikke gå videre hvis vi alle tenkte helt likt. 

Jeg kjenner et fåtall kreative mennesker, men de jeg kjenner jobber ikke i typiske kreative yrker, den kreativiteten disse har kommer selvsagt godt med i yrker som psykolog, barnehagetante og fisker.

Kreativitet er altså noe jeg mener en er født med, og kan dessverre ikke læres. Det er en av grunnene til at jeg reagerer på bøker som mener at de kan lære oss å bli kreative, og som ønsker å tjene penger på vårt ønske å bli kreative.

Jeg godtar deg, men da må du godta meg

Vi vil gjerne ha spesielle egenskaper, i ulike sosialdeling av befolkningen setter pris på ulike egenskaper. I noen miljøer gir dyre biler status, men i andre miljøer blir det sett som å være usmakelig å kjøre rundt i en dyr bil. 

Personlig liker jeg bedre begrepet sosialdeling enn begrepet sosialklasse.  Dette kommer nok av at jeg har problemer  med å forstå begrepene som sosialklasse og klassereise. Jeg er nemlig oppvokst i et klasseløst samfunn, der alle var likeverdige.   Sosialdeling forteller oss mer om at vi er ulike, men ingen deling er bedre, enn de andre delingene.  

Verdiene våre blir påvirket av hvilken sosialdeling av befolkningen vi er eller vil være.  Det er klart vi vil alltids påvirket at hvilken sosialdel av befolkningen vi er oppvokst i.  

Det er noen egenskaper alle setter pris på, men det er ulike oppfattinger hva de ulike egenskapene inneholder.  Egenskaper med og for eksempel å være kreativ er noe helt annet i et intellektuelt miljø, enn i et typisk arbeidermiljø. 

Som jeg har vært inne på i en tidligere blogg er begrepet kreativt noe har problemer med, siden jeg mener at de fleste av oss er mer reproduserende enn kreativ. 

De verdiene vi har med oss hjemme fra vil gjerne forfølge oss i hele livet, og dette er slik vi deler livene våre opp i hva som er rett og hva som er galt. Når noen avviker fra det vi mener er rett reagerer vi, de gangene vi ikke tilsynelatende reagerer, føler vi oss tolerange. Det å være tolerang er jo en god egenskap i de fleste miljøer. 

På noen områder i livet er jeg en ufordragelig pliktetiker, og Kant er min bestevenn, men på andre områder er  Kant min uvenn.  Det er fordi jeg har mine prioriteringer som jeg mener er viktig, og andre områder gir jeg generelt fanen i.

Konflikter kan oppstå når en opplever en kulturulikhet, på hva som skal prioriteres, og hva en skal gi blaffen i.  Det å være tolerang er vanskelig når en ser noe som virker tilsynelatende fullstendig galt eller helt sprøtt. 

Livet er ikke enkelt, men det enkleste hadde vært hvis alle kunne tenkt og prioritert slik jeg mener en skal  gjøre, men problemet er de andre. 

Løgstrup mener at vi blir til i vårt samspill med andre, og det er møte med den andre som gjør oss til de vi er, derfor må vi godta at vi er ulike å prioriterer ulikt.