Noen ganger synes jeg det er bra å bli eldre, men noen
ganger ønsker jeg meg tilbake til jeg var 20 år. Den gangen en hadde hele livet
framfor seg. Det som var dumt, var at jeg bekymret meg stort sett hele tiden,
men det gjør jeg nå også. En gang hørte jeg på radioen at vi var etterkommere
av de som hadde evnen til å bekymre seg. Det var de som så farene, som overlevde. Jeg
tror det beste hadde vært å være 20 år, og ha levd i 40 år. For da vet en at
det er ingen grunn til å være redd og bekymre seg.
Mitt liv har noen ganger vært i en berg- og dalbane med
oppturer og nedturer, men det meste av live har jeg gått rolig av sted. Jo, jeg
har vært heldig jeg er født inni en familie som vi bryr oss om hverandre, og
dette er selvsagt verdier jeg akter å føre videre til nestegenerasjon. Jeg
kommer også fra en familie hvor det er viktig å ha meninger, og følge med i
tiden slik at en til en hver tid er oppdatert på nyhetsbilde.
Når jeg nå har bursdag vet jeg at kroppen min forteller min
historie, alle arrene mine forteller om mitt liv. Hvert arr har sin historie. Jeg
er faktisk utrolig heldig som er oppvokst med velferdsstaten, slik
jeg har fått de operasjonene jeg har trengt for å få en god livskvalitet.
Arrene mine er en del av meg, og dermed er det noe som alltid vil være på
kroppen min. Når jeg ser på mine arr blir jeg stolt, siden mange av arrene
viser at jeg vet hva smerte er og noe av mitt levde liv.
Klart jeg kunne ha tenkt meg å se ut som en 20 åring igjen,
men jeg er glad for å bli eldre. Blir en ikke mer klokere med alderen? Aristoteles
mente at en blir klokere med årene, det kan godt hende at dette stemmer. Men
jeg kjenner voksne som jeg ikke synes er noe særlig kloke, og jeg kjenner barn
som med en liten setning, for med seg hele det sanne, gode og det vakre. Dette
må da være klokskap. En blir kanskje ikke klokere med årene, men en uvikler mer
erfaring som en kan benytte når en skal reflektere.
Jeg håper at mine neste 20 år at jeg ikke bekymrer meg så mye,
men siden jeg har små barn, kan jeg
garantere at jeg vil bekymre meg akkurat like mye som jeg alltid har gjort. Så noen ganger må jeg si til meg selv: Det går
bra, du har vært heldig og du har det godt.
