søndag 30. juni 2013

Vi utrolig greier det umulige:


I går sa toåringen at hun var bare glad i seg selv. Dette synes jeg er helt fantastisk. Det er klart en må være glad seg selv, for å ha evnen til å bry seg om andre. Det er denne tryggheten på seg selv i tidlig alder, som kan være med på å bygge en opp når en blir voksen. For hvis ikke en tror på seg selv, hvorfor skal andre gjøre det? Med dette kan en forstå at å bygge selvtillitt hos barn er en av de viktigste oppgavene vi har som foreldre.

Jeg håper at mine barn for utviklet seg til mennesker med en høg utviklet indre trygghet. Den tryggheten til å gi blaffen i hva såkalte eksterter mener og sier. Ikke se problemer og det umulige, men se mulighetene. En velger selv hva en vil, og hvordan en vil leve eget liv. Det å kunne bli modige nok til å bestemme seg for uoppnåelige mål, og deretter greie det eller at de har evnen til å forsøke.  

Livet består av å sette seg delmål, det å kunne oppnå enkle mål, etter hvert settes delmålene opp i et system å en har greid et større delmål. Det store målet vi har bestemt oss for vil alltid være nærmere og nærmere. Den dagen kommer å målet er oppnådd, trenger en ikke å føle den gleden en ville ha trodd. For nå har det utviklet seg nye måloppnåelse en ønsker. Der med begynner en på nytt med nye delmål, for å oppnå målet. Det hele begynner med å sette seg mål, det å vite hvordan en vil ha det i framtiden. Ha kontroll over eget liv. 

Livet er noe den enkelte kontrollerer med å gjøre valg, noen valg kan være vanskeligere å gjennomføre fordi de kortsiktige konsekvensene kan virke store. Det er  klart at vi kan bli truet til å gjøre valg, vi ikke vil gjøre.

Spesielt kan mennesker som vi er glade i få oss til å gjøre valg vi ikke har lyst til, og som vi vet er feil, som kan forringe livet vårt. Vi har alle fått tildelt et liv, og det er viktig at vi ikke ødelegger det med å gjøre valg som vi engelig ikke vil.  

Det er lett å bli bitter å skylde inn på alle andre at livet ble som det ble. Vi alle har ansvar å sitte igjen med bitterheten i oss, og bitterhet er også noe som vi velger selv å ha. Jeg forstår at det kan føles bittert når de en er glad i tvinger en til å ta viktige valg en ikke vil.

Jeg tror det er den grunnleggen selvtilliten og tryggheten, som kan få som et lite barn, er den som for oss utrolige til å greie det umulige. Noe av det jeg viktigste jeg prøver å lære mine to små er at livene deres er deres liv, og det er de som må ta valgene selv. Jeg håper selvsagt at mine utrolige barn skal greie det umulige her i livet.