Vi lever i et samfunn som forandrer seg stadig vekk. Det har
skjedd utrolige forandringer i våre liv, bare tenk på PCen og mobiltelefonene.
I denne utviklingen må vi alle være tilstede og lære å bruke de nye tekniske hjelpemidlene. Jeg
undrer meg på om PC er et hjelpemiddel i hverdagen, eller det er en livsstil
forandring. PCen knytter oss sammen i de sosiale virkeligheter. I de
sosialemediene kan jeg opptatere meg om andres liv. Dette gjør en ikke fordi en
vil vite mest mulig om den enkelte, men fordi en bryr seg om den enkelte. Jeg synes
det er letter å treffe gamle venner av meg igjen, jeg vet en del om livene
deres, og dermed har vi noe å snakke om.
Jeg har til og med fått nye venner via for eksempel Facebook,
dette er mennesker som jeg har interessefellesskap med. Dette gjør at jeg som
småbarnsmor, som stort sett er hjemme, for dekket mine behov for et sosialt
nettverk. Jeg kan føle at jeg deltar i verden, selv om jeg stort sett er hjemme
med mine barn.
I følge Maslow er det sosialebehov viktig for vår evne til å
ville utvikle oss selv, dermed kan en forstå at de sosialemediene kan være
viktig for den enkelte og for samfunnsutviklingen. Siden samfunnet består av
enkelt individer som utvikler seg igjennom felleskap med andre.
Vi kan sitte og studere, samtidig hvor vi kan være sosiale,
og vi kan være med i et studiefellesskap samtidig. Desserre tror jeg ikke at
diverse høgskoler og universiteter ser den muligheten som disse sosialemediene
er. Dette viser at de som underviser i den postmordene tidsalder, har problemer
med å se at vi nettopp lever våre postmordene liv.
Jeg forstår ikke hvorfor ikke alle vil være med på denne
fantastiske utviklingen, der vi kan sitte hjemme å leve våre liv ut på skjermen
sammen med gode venner. Faktisk er mange av de relasjonene jeg har fått med tidligere
beskjente eller nye venner like sterke som mange vennskap jeg har hatt
oppigjennom tiden. Venner kommer, og venner går, men de sosialemediene kan bringe
venner sammen igjen. Dette er jo
fantastisk. Derfor for jeg fnatt av de som mener at for eksempel Facebook gjør
oss avsosiale, når sannheten er at Facebook gjør en mere sosial i hverdagen.