tirsdag 21. mars 2017

La meg leve i lykkelandet opp i nord



Nå ble Norge kåret som det lykkeligste landet å leve i. Det er ikke merkelig, vi har det godt og vi spiser oss mer enn vi trenger hver dag. Når vi da blir overvektige fordi vi har spist for mye, stiller samfunnet opp med slankeoperasjoner. Det samme skjer hvis jeg velger å ødelegge meg selv på motorsykkel, samfunnet stiller opp. Dette er verdier som det er viktig å ta vare på.

Det som kjennetegner lykkelandet er at det er stor likhet mellom befolkningen, og at samfunnet stiller lik opp, ikke for den du er, men fordi du er innbygger i landet. Noen spesielle helsetjenester må en ha spesielle leger med spesialkompetanse, noen ting er så spesielle at det er naturlig at det er kun et fagmiljø som har den nødvendige kunnskap. Et eksempel på dette er brannavdelingen på Haukeland sykehus. 

Noe av det vi som befolkning her i lykkelandet bør være stolte av er at vi har en spredd befolkning, og vi har et nesten likt helsetilbud til alle. Jeg vet at hvis jeg blir syk, blir jeg fort transportert til nærmeste sykehus, og jeg har like sjanser til å overleve med en god livskvalitet, selv om jeg bor på en fjellhylle i Hardanger. Jeg har også et lokalsamfunn som tar ansvar slik jeg er sikret når det skjer ting i naturen.  

Jeg lurer på om vi vil igjen bli kåret som det lykkeligste landet, hvis befolkningen som bor i utkantene får et forringet helsetilbud. Den gangen en småbarns pappa dør, på grunn av at sykehuset ikke hadde en akuttberedskap. Vil vi som samfunn kunne stille opp og erstatte en familiepappa, neppe.  
Det er nemlig det debatten om handler om hva som er rett og hva som er galt. Istedenfor å gjøre denne debatten om til en kamp om kroner og ører, er spørsmålet veldig enkelt: Hvilke verdier ønsker vi å bygge samfunnet på? Og hva som må til for å oppnå målet? Hva ville for eksempel Immanuel Kant ment? Kant hadde flere formuleringer av det han kalte moralloven. Den første av disse formuleringene er: Du skal alltid handle slik at du kan ville at den reglen du handler etter skal bli en allmenn lov.

Jeg undres på om styrene i helseforetakene har lest sin Kant, som hører til allmenn norsk utdannelse, legg merke til ordet, utdannelse, eller om de har forlest seg på økonomiske kalkyler, og sett seg blide på Adam Smith sine økonomiske teorier om markedsøkonomi. Jeg tror neppe Adam Smith tenkt noen gang at hans teorier skulle brukes til styring av offentlige sykehus.

Nei, la meg leve i lykkelandet oppe i Nord, der vi alle kan leve ulike liv, men få den samme hjelp når det som ikke skal skje skjer.