tirsdag 1. januar 2013

Vi som lever på livets solside:


Nå er ferien snart over, og vi vil snart begynne på vår hverdag, for min del liker jeg feriene aller best. Det å kunne sove lenge, og sitte lenge oppe om kvelden. Men i morgen møter vi hverdagen, da skal vi jobbe og være effektive. Jeg kommer til å savne denne perioden til neste ferie.

Men samtidig skal vi være glad når en har en hverdagen med forpliktelser, og dette skaper at en har noe å snakke om i møte med fremmede på fest og i sosiale situasjoner.  Når vi snakker med fremmede er noe av det første vi spør om er hva driver du på med, dette er selvsagt for å finne ut om en har noe til felles. Da forteller de gjerne om sine spennende journalistjobber eller hvor mye de elsker å jobbe som sykepleier eller lærer. Men hvis vedkommende sier ”jeg er arbeidsledig” kommer en taushet, en blir redd for å si noe som sårer, en vet ikke helt hva en skal si. I land som Norge som bygger på velferdsstaten, det vil si at alle skal få hjelp til å overleve. Velferdsstaten bygger på at alle betaler skatt til fellesskapet, og de som trenger det for penger av fellesskapet til å overleve. Dermed kan en forstå at det kan være vanskelig å være en som mottar, og ikke en som bidrar.

I vårt samfunn forbinder vi vår identiteten til utdannelse og til jobb. Jobben vår forteller andre hvem vi er, om vi er vellykkete eller mislykkete. Faktisk er det viktigere å ha en jobb, enn og ikke ha noen jobb. Det er mange ulike grunner til at det enkelte individet opplever arbeidesledighet, vi alle har vår historie, vår levde liv. Klassiske årsaker til arbeidsledighet kan være:
  • Det klassert borger
  • Husmorruten
  • Livsoverganger
  • Traumatisering
  •  Helseplager
  •  Tilpassingsvansker

Arbeidsledighet kan gi problemer for den enkelte, men dette er individuelt. Derfor er noe av det viktigste  vi som foreldre gjør er å bygge opp empowerment oss våre barn. Empowerment kan defineres som selvmobilisering, denne kraften vi må gi til våre barn. Dette er viktig slik at de kan tåle motgang når de blir eldre. Vi har jo ingen garanti for at livene til våre barn blir enkle. Det er fordi de bedre skal kunne takle vanskeligheter de vil oppleve, hvis de for eksempel opplever arbeidesledighet.  Altså tilbake til det å være arbeidsledig er at for enkelte oppleves det som en skam. Det er ikke noe hyggelig å må gå på NVA, og be om hjelp. Der det sitter en konsulent som gjerne har dårligere utdanning enn den arbeidsledige, og kommer med noen gode råd og noen helt på tryne råd. Det er da det er viktig å ha den indre kraften inn i seg, den empowermenten en har bygget opp til å greie dårlige tid.

Vi skal altså være glad vi har jobb, og at ferien snart er over. En jobb som vi kan knytte identitet til, og som vi skal være stolt av. Vi lever tross alt på livets solside.