mandag 30. september 2013

Moral, etikk, regilion og lignede


Mange troende mennesker jeg kjenner ser seg selv  være over det som vi andre forbinder med god moral og etikk. Siden de har sin tro kan de fordømme andre, og gå langt over grenser for det de fleste av oss vil si er god moral og etikk. Men dette er selvsagt vanskelig.

For eksempel jeg som en kristen kvinne født og oppvokst i Norge syne av omkjæring av kvinner og menn er helt vilt. Min barn uansett kjønn vil aldri bli omskjert, hvis det ikke var medisinske grunner til et slikt inngrep. Nå så jeg at barneombudene i Norden ville gå  innfor et lovforbud mot omskjæring av guttebarn. 
Konsekvens av dette forbudet kan bli at jødene i Norge flytter, siden omskjæring er noe som skal skje med jødiske guttebarn den åttende dagen.   I min hverdag er det ikke denne debatten om omskjæring noe aktuell, men jeg prøver å ikke ha fordommer mot de som velger å omskjære guttebarna.

I min hverdag har jeg opplevd mye mer at de som ser seg selv for å være kristne kan fordømme andre, for eksempel det å omskjære guttebarn. Men det verste er de som har fasistsvaret på hva som er galt og rett, og dritter opp i alt som har med det som er gangsoppfatting om hva som er galt og rett. Det å stå over lov og kultur, og ikke ha gangsyn for det moralske og etiske. 

Etikk betyr å gjøre det rette, og holdninger kan en si er etikken i praksis.  Verdier er noe en diskuterer i filosofien, og holdninger noe en er opptatt av i psykologien.  Dermed kan en kanskje si at verdier er teorien, og holdninger er slik vi lever ut verdiene i praksis. Holdninger skaper som kjent handlinger. 

Noen av de mest reflekterte menneskene jeg kjenner er ikke troende, ateister, det er også noen av de mest moralske personene jeg kjenner.  De har et gjennomtenkt forhold til hva som er galt og hva som er rett, og tar ikke forhatete beslutninger. Det vet at Gud ikke er der, og dermed ikke støtter dem, når de skal gjennomføre beslutninger.  

Jeg synes det er merkelig hvordan enkelte mennesker oppfører seg, med den tro at Gud er enige med dem. Den skrøsikkerhet som bare dumme mennesker kan ha. For meg er tro uten tvil helt utenkelig. Dette synes jeg er trist  fordi jeg tror dette ødelegger for de kristne som har  gode menneskelige holdninger.  

Jeg vil bare si at noen av de beste menneskene jeg kjenner er toende, men de skiller mellom hva Gud har noe med, og hva som er opp til dem som personer. Dette er en vesentlig skille. Det er viktig at tro kommer fra hjerte, og de holdningene og verdiene vi har til andre mennesker kommer fra hjernen.