Mange troende mennesker jeg kjenner ser seg selv være over det som vi andre forbinder med god
moral og etikk. Siden de har sin tro kan de fordømme andre, og gå langt over
grenser for det de fleste av oss vil si er god moral og etikk. Men dette er
selvsagt vanskelig.
For eksempel jeg som en kristen kvinne født og oppvokst i
Norge syne av omkjæring av kvinner og menn er helt vilt. Min barn uansett kjønn
vil aldri bli omskjert, hvis det ikke var medisinske grunner til et slikt
inngrep. Nå så jeg at barneombudene i Norden ville gå innfor et lovforbud mot omskjæring av
guttebarn.
Konsekvens av dette forbudet kan bli at jødene i Norge flytter,
siden omskjæring er noe som skal skje med jødiske guttebarn den åttende dagen. I min
hverdag er det ikke denne debatten om omskjæring noe aktuell, men jeg prøver å
ikke ha fordommer mot de som velger å omskjære guttebarna.
I min hverdag har jeg opplevd mye mer at de som ser seg selv
for å være kristne kan fordømme andre, for eksempel det å omskjære guttebarn.
Men det verste er de som har fasistsvaret på hva som er galt og rett, og
dritter opp i alt som har med det som er gangsoppfatting om hva som er galt og
rett. Det å stå over lov og kultur, og ikke ha gangsyn for det moralske og
etiske.
Etikk betyr å gjøre det rette, og holdninger kan en si er
etikken i praksis. Verdier er noe en
diskuterer i filosofien, og holdninger noe en er opptatt av i psykologien. Dermed kan en kanskje si at verdier er
teorien, og holdninger er slik vi lever ut verdiene i praksis. Holdninger skaper
som kjent handlinger.
Noen av de mest reflekterte menneskene jeg kjenner er ikke
troende, ateister, det er også noen av de mest moralske personene jeg kjenner. De har et gjennomtenkt forhold til hva som er
galt og hva som er rett, og tar ikke forhatete beslutninger. Det vet at Gud
ikke er der, og dermed ikke støtter dem, når de skal gjennomføre beslutninger.
Jeg synes det er merkelig hvordan enkelte mennesker oppfører
seg, med den tro at Gud er enige med dem. Den skrøsikkerhet som bare dumme
mennesker kan ha. For meg er tro uten tvil helt utenkelig. Dette synes jeg er
trist fordi jeg tror dette ødelegger for
de kristne som har gode menneskelige
holdninger.
Jeg vil bare si at noen av de beste menneskene jeg kjenner
er toende, men de skiller mellom hva Gud har noe med, og hva som er opp til dem
som personer. Dette er en vesentlig skille. Det er viktig at tro kommer fra
hjerte, og de holdningene og verdiene vi har til andre mennesker kommer fra hjernen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar