lørdag 10. mars 2012

Minner eller historien om vårt levde liv:


Noen mennesker kan reise jorda rundt uten å oppleve noe, men andre kan sitt på trappen å oppleve alt. Eller er det slik at noen ganger kan vi alle sitte på trappen å oppleve alt, eller reise rundt jorden å oppleve ingenting.

Noen av mine mest kjære minner, er de minner jeg kan dele sammen med andre. Disse minnene bringer oss sammen, minnene forteller vår historie. Det å skape historier sammen tror jeg er viktig, både i par forhold, vennskap og i familier. Betydningen av å leve våre liv sammen med andre.

Men andre minner vil vi ikke snakke om, dette er gjerne minner som er små private skatter. Vi  alle har minner vi ikke nevner for andre, men det er klart disse minnene er også betydelig, i å utforme vår historie. Den historien som er med på å skape våre liv. Måten vi tenker tilbake på våre levde liv er faktisk med på å påvirke vårt eget syn på oss selv, om vi har suksess eller fiasko.

Bruk av narraktiver har hatt innflytelse innen mange ulike fagområder som for eksempel: Historie, litteraturvitenskap, sosialantropologi, psykologi, sosiologi, helsevitenskap  og andre fag. Spesielt fag der som mennesket står i fokus er bruk av narraktiver aktuelt. Narraktiver er fortellinger eller historier.
Gjennom våre fortellinger/historier kan vi tolke og gjentolke vår tilværelse, samtidig så formidler vi våre erfaringer. Vi kan gjerne forandre fortellingen om vi ser det i ulike perspektiver, forteller vi i første person eller annen person. Fokuset vårt kan gjerne forandres ut fra hvordan vi forteller vår historie.

Vi forteller  våre historie hele tiden, i pauser på jobben til tilfeldige møter vi har med fremmede. Noen ganger forteller vi for å bygge nettverk eller vi ønsker å skape en allianse med et annet menneske. Alle mennesker liker at andre vil høre på deres historie, og det er klart at vet å høre andre sine fortellinger kan sette våre egne utfordringer i et nytt lys. Kanskje vi burde vært flinkere i hverdagen med å lytte til andres fortellinger? Det er klart at ved å fortelle gjør en seg noe sårbar, men det kan gjerne være godt å vite at ingen har hatt spesielt lette liv. Men noen er mer flinke til å fokusere på det positive, det som gjør dem til vinnere, enn å  tenke tilbake på alt det negative, da ender en bare opp som en bitter person.

Dermed bør vi tenke på dette når noen skal fortelle om deres liv, ha fokuset på det positivet. Slik at vi kan gjøre menneskene rundt oss som vinnere. Alt de har greit på tross av……….., på denne måten tror jeg at vi alle vil få en bedre tilværelse. Hvem teller tapte slag, på seiers dag…….