lørdag 4. februar 2012

Målet er å føre skipet trygt i havn:


Ordet ledelse kommer av det norrøne ordet leia (Aadland 2004:31). Vikingene eksporterte dette ordet ut i verden. For å finne leia må et skip ha stø kurs for å kunne navigere mot rett havn (målet). Turen over havet kan være full av farer, men kapteinen må ha de kunnskapene om farene som for eksempel vurdere strømmer, vind, tekniske egenskapene til skipet, bruke mannskapene på best mulig måte og unngå mytteri.

Kapteinen må vise mannskapet tillitt, kontroll og tydelig kommunikasjon for å få skipet i havn. På sammen måte må en leder ta ansvar å styre organisasjonen mot målet. Vanskelighetene en leder møter i hverdagen er å holde budsjett og/eller bli mer effektiv.  Samtidig må en styre etter det ønskete målet langt der framme.
Som leder må en lede andre, derfor kan en si at ledelse er et relasjonelt begrep. Tillitt er noe en får som leder av de ledete fordi en har gjort seg fortjent til det. Uten tillitt vil det lett kunne oppstå mytteri blant de ansatte. 

Det er altså medarbeiderne som gir en leder troverdighet, og dette gjelder på alle nivåer. En vil som leder alltid ha en konflikt mellom tillitt og kontroll. Ved å kontrollere sine medarbeidere, kan de føle seg misstenkliggjort. Kontroll er et element i lederskap. Samtidig er det slik at når en viser noen tillitt, vil de føle at e vil vise seg tillitten verdig. Det er altså slik at for mye eller for lite, tillitt eller kontroll, er farlig (Aadland 2004:194). Som Einar Aadland skriver det: ”Utfordringen er å være raus og stødig på samme tid, blåøyd og prinsippfast, dristig og realistisk” (Aadland 2004:194).

Den ene ytterligheten kalles for manipulasjon, tvang eller meningsterror den andre ytterligheten kalles for godtroende naiv, snillistisk, og utydelig. Ingen av disse ordene klinger positivt.  Dermed trenges det god dømmekraft og klokskap når kapteinen skal finne den gyldenemiddelveg fram mot riktig havn.