søndag 23. februar 2014

Hotellfrokost en helt vanlig dag:



Jeg sitter alene til og spiser frokost på hotellet på Gardermoen. Skal på en konferanse, og kjenner ingen av de andre deltakerne.  Jeg føler meg som Miss Marple der sitter og observer de andre i matsalen, skult bak tekoppen  og strikketøyet.

En familie på 12 personer, med besteforeldre, foreldre og barn sitter på et av naboborende. Etter dialekten kommer de fra indre Østlandet. De er opptatt av den reisen de i fellesskap skal på. Spesielt prisen på turen, hvor de skal aner jeg ikke, men prisen vet jeg. Dette virker som en lykkelig familie, med sterke familiebånd.

På et annet bord sitter det en ung veldig pen ung gutt, sammen med en eldre kvinne. Han er ca 20 år og hun er i 40 årene. Jeg tror dette er mor og sønn, men det kan også være en dame som er på tur i Norge med sin unge elsker. Jeg tror hun sitter godt i det økonomisk, og at han er avhengig av hennes penger. Det jeg vet om de er at de snakker fransk sammen, og at de leser turistinformasjon om Oslo.  Det som om de har et godt forhold, og at de gleder seg til å nyte turen i Oslo sammen.

På boret foran meg sitter det et annet par, dette er et par som jeg tror er i 60 årene, de snakker italiensk, og jeg tror de har vært gift med hverandre i en mannsalder. Dette er et lykkelig par, de sitter og snakker og snakker sammen, og jeg tviler på om de noen gang kommer til å bli ferdige med å snakke sammen.  Dette tror jeg er det perfekte par, med et solid vennskap i bunden på forholde.

Et annet bord i sitter det et par fra Bergen eller omheng. Disse liker jeg ikke. De er også i 60 årene, og de har sikkert også vært gift med hverandre i en mannsalder, men de virker ikke venner. Det virker som de mangler det solide vennskapen som er limet i de fleste forhold. De snakker ikke sammen, og de få gangene de utveksler ord snakker de dritt om andre. Faktisk blir jeg litt irritert på dette paret, men jeg tror disse er også  lykkelige sammen. 

Dette var bare små betraktninger jeg gjorde en onsdag morgen, noen av betakningene kan være riktige og andre e helt sikkert feile. Mennesket er jo alltid mye mer enn det en ser.