søndag 12. juli 2015

Ingenting er som før



Mye har forandret seg fra jeg var en liten jente. Den gangen var det bare et fåtall som gikk i barnehage, og de fleste mødre var hjemmeværende. Faktisk var det en del menn som nektet konene sine å være ute i arbeidslivet. Det var sosialt akseptert i enkelte miljøer å nekte konene å være yrkesaktive. 

Men noe av det som har forandret seg mest er nok maten vi spiser. Jeg kan huske at da vi hadde for eksempel kjøttkaker til middag, var disse laget av kjøttdeig, nå fortiden spiser vi bare karbonadedeig. Vi spiste ikke meksikansk eller indiskmat, nå er dette hverdagsmat. 

Det var mye enklere med kaker da jeg var liten, vi spiste tre typer: Bløtekake, sjokoladekake og formkake. Vi hadde også kjøpe kaker, og det var rullekake. Ostekake trodde vi var bløtekake med hvitost på.

Verden var enkel, og alle bodde sammen med foreldrene sine. Skilsmisser var noe vi  hørte om på NRK, og vi forsto at det verste en kunne være var det å være skilsmissebarn. Heldigvis er det  vel nesten ingen som har disse holdningene nå.

Narkotika var noe de brukte en de større byene, og jeg trodde i mange år at en ble narkoman hvis en røyte hasj en gang. Men dette var intet problem, siden vi ikke kjente noen som brukte hasj, dermed ble vi ikke tilbud det. 

Mye har skjedd i samfunnet på disse 40 årene, det meste har blitt til det bedre. Jeg tror vi lever nå i et samfunn der enkelt mennesket har det bedre. Vi blir værende hos våre partnere, ikke fordi vi har barn sammen, men fordi vi ønsker å dele livet med en bestemt person. Vi lever vel ikke de livene vi trodde vi skulle leve at vi var små, livene våre er blitt mye bedre.