Det som ikke knekker deg av motgang, vokser en av. Dette
tror jeg ingenting på. Jeg tror en vokser og blir et bedre menneske av medgang
og aktelse. En blir et godt menneske av å ha det godt, derfor tror jeg at det
er god samfunnsøkonomi hvis en befolkning har det godt.
Jeg mener at den enkelte har ansvar for å få utnyttet de
ressursene vi har fått utlevert, og vi alle er individer og har ansvar for eget
liv. For å ha muligheter for å kunne få utnytte de ressursene en har , og
derfor trenger en godhet rundt seg.
Store og små mennesker kan aldri bli bortskjemt og ødelagt
av kjærlighet, men en kan bli ødelagt av kjefting og kritikk. Derfor har jeg som mål med min
barneoppdragelse er å ikke gi barna kritikk eller kjefting, men jeg setter tydelige
grenser for barna. Grensesetting og det å være tydelig er kanskje det som gjør
at en ikke trenger å kjefte og smelle på barna.
En trenger et menneske som rundt seg som viser at de har
troen på at en har muligheter til å greie det umulige. Den som har fått til noe,
er nødvendigvis ikke egoistisk, men har opplevd den godheten rundt seg som en
trenger for å få til livet. Den godheten en opplever når en har mennesker rundt
seg som har troen på deg.
Siden mennesker som har det godt blir gode mennesker, mener
jeg at det er viktig at samfunnet legger til rette for den enkelte skal kunne
få bruke sine evner og ressurser, med den enkelte borger må ha det godt. Få
fram det gode i menneske med å legge til
rette for at alle mennesker skal kunne få utnyttet sine evner og ressurser.
Dette gjelder selvsagt også i arbeidslivet, medarbeidere som
har det godt sammen utnytter sine ressurser bedre enn medarbeiderne som
mistrives. Derfor er det ledernes oppgave å skape et godt og trivelig
arbeidsmiljø, der alle medarbeiderne jobber i felleskap for å oppnå gitt mål.
