søndag 26. mars 2017

En god latter skaper fred



Da jeg var liten var verden delt i to øst mot vest. I vesten bodde det stort sett bare snille mennesker, og i østblokken bodde det bare slemmer eller undertrykte mennesker som var hjernevasket med kommunistenestankegang. Vi som bodde i vesten kunne tenkefritt, og det var vi som hadde rett. Heldigvis var det gode norske kristne som smuglet bibler inn i landene i øst, det som rart var at etter glasnost viste det seg at det var både prester og aktive menigheter i disse østblokklandene.  Begge sider spionerte på hverandre, og dette oppretthold terrorbalansen. Vi var ikke redde for om det ble atomkrig, men vi var usikre hvor tid den kom. 

På søndagskolen sang vi «Stakkers barn i hedningeland», og hedninger var de stort sett land lagt mot sør, heldigvis for dem sendte vi misjonerer ned, slik de kunne lære om Gud og  vi gav fattige barn mat. Disse bodde stort sett i Afrika og i India. At en av de eldste menighetene i verden ligger i Etiopia visste vi ikke, og vi brydde oss heller ikke.  I de seneste år har jeg blitt kjent med flere fra det afrikashorn, og de er som folk flest nemlig hyggelige.  

Andre land i sør var det stort sett bare krig og konflikter, men dette var konflikter som ikke angikk oss. Der bodde det muhammedanere, og de var «flik flakker» spesielt de som bodde i arabiskeland.  Men dette var kulturer som var totalt fremmede, men vi visste at de var rike.  De var millionærer på grunn av oljen, og alle hadde harem.  Disse var jo også barn av Abraham, og dermed kunne vi ikke kalle hedninger, det var stort skille mellom muhammedanerne og hedningene.
 
Kunnskapen om andre land fikk vi fra tegneserier som Asterix. Der læret vi at verden var noe mer nyansert enn vår enkle lille verden, der alt var stort sett svart/hvit. 

Det kom flykninger i min barndom også, men de var stort sett fra Sør- Amerika og Vietnam, og dette visste vi var greie folk. Vi lærte dem å kjenne, og vi lærte vi at de var stort sett som oss, nemlig hyggelige folk. 

Etter vært kom det flere flykninger og fremmedarbeidere til vårt lille kongerike oppe i nord. Andre ting skjedde, glasnost kom  med perestrojka. Verden ble helt fullstendig forandret. Nå var naboene i øst blitt venner, og vi reiste til Øst-Europa, og vi oppdaget at de var hyggelige folk. De var neste som oss, de var som folk flest. Nå som vi var blitt venner med fiendene våre, måtte vi se etter andre vi kunne sette et fiendebilde på. Vi kan ikke ha være fiendebilde med mennesker vi vet ha humor.
Da fant vi muhammedanerne, som vi nå kalte for muslimene, dette var skumle folk, som bare drømte om å sende bomber i hue på oss gode kristne mennesker. 

Det er klart vi kjenner jo alle muslimer, og vi alle har muslimer i vår omgangskrets, så vi vet jo at dette er bare tull og tøys. Vi vet at de fleste muslimer er som folk flest, hyggelige mennesker med humor. 

Personlig har jeg vanskeligheter med å gjøre mennesker som jeg kan le sammen med, til et fiendebilde. Dermed tror jeg at humor og latter  forandrer verden, mulig bør le mer sammen. Den energien vi bruker på å være redde, bør vi bruke til latter.