Da jeg var liten var verden delt i to øst mot vest. I vesten
bodde det stort sett bare snille mennesker, og i østblokken bodde det bare
slemmer eller undertrykte mennesker som var hjernevasket med kommunistenestankegang.
Vi som bodde i vesten kunne tenkefritt, og det var vi som hadde rett. Heldigvis
var det gode norske kristne som smuglet bibler inn i landene i øst, det som
rart var at etter glasnost viste det seg at det var både prester og aktive menigheter
i disse østblokklandene. Begge sider
spionerte på hverandre, og dette oppretthold terrorbalansen. Vi var ikke redde
for om det ble atomkrig, men vi var usikre hvor tid den kom.
På søndagskolen sang vi «Stakkers barn i hedningeland», og
hedninger var de stort sett land lagt mot sør, heldigvis for dem sendte vi
misjonerer ned, slik de kunne lære om Gud og vi gav fattige barn mat. Disse bodde stort
sett i Afrika og i India. At en av de eldste menighetene i verden ligger i
Etiopia visste vi ikke, og vi brydde oss heller ikke. I de seneste år har jeg blitt kjent med flere
fra det afrikashorn, og de er som folk flest nemlig hyggelige.
Andre land i sør var det stort sett bare krig og konflikter,
men dette var konflikter som ikke angikk oss. Der bodde det muhammedanere, og
de var «flik flakker» spesielt de som bodde i arabiskeland. Men dette var kulturer som var totalt
fremmede, men vi visste at de var rike. De var millionærer på grunn av oljen, og alle
hadde harem. Disse var jo også barn av
Abraham, og dermed kunne vi ikke kalle hedninger, det var stort skille mellom muhammedanerne
og hedningene.
Kunnskapen om andre land fikk vi fra tegneserier som Asterix.
Der læret vi at verden var noe mer nyansert enn vår enkle lille verden, der alt
var stort sett svart/hvit.
Det kom flykninger i min barndom også, men de var stort sett
fra Sør- Amerika og Vietnam, og dette visste vi var greie folk. Vi lærte dem å
kjenne, og vi lærte vi at de var stort sett som oss, nemlig hyggelige folk.
Etter vært kom det flere flykninger og fremmedarbeidere til
vårt lille kongerike oppe i nord. Andre ting skjedde, glasnost kom med perestrojka. Verden ble helt fullstendig
forandret. Nå var naboene i øst blitt venner, og vi reiste til Øst-Europa, og
vi oppdaget at de var hyggelige folk. De var neste som oss, de var som folk
flest. Nå som vi var blitt venner med fiendene våre, måtte vi se etter andre vi
kunne sette et fiendebilde på. Vi kan ikke ha være fiendebilde med mennesker vi
vet ha humor.
Da fant vi muhammedanerne, som vi nå kalte for muslimene,
dette var skumle folk, som bare drømte om å sende bomber i hue på oss gode kristne
mennesker.
Det er klart vi kjenner jo alle muslimer, og vi alle har
muslimer i vår omgangskrets, så vi vet jo at dette er bare tull og tøys. Vi vet
at de fleste muslimer er som folk flest, hyggelige mennesker med humor.
Personlig har jeg vanskeligheter med å gjøre mennesker som
jeg kan le sammen med, til et fiendebilde. Dermed tror jeg at humor og latter forandrer verden, mulig bør le mer sammen. Den
energien vi bruker på å være redde, bør vi bruke til latter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar