Frihet eller trygghet?

Da jeg vokste opp drømte jeg om å få en god utdannelse, jeg drømte ikke om den perfekte jobb eller familie. Drømmen min stoppet med hovedfaget, og da jeg tok mastergraden var drømmen oppnådd. Som liten var jeg klar over at jeg skulle ha lønnet arbeid. For meg var det en selvfølge at mor og far skulle være like mye i lønnet arbeid. Jeg var klar over at det viktigste med en mann er at han er snill, så jeg visste at jeg kom til å velge en snill mann.

Noen av vennene min drømte om å bli hjemmeværende husmødre, men mange unger og en mann som tjente bra. Dette var aldri min drøm, og jeg viste at dette ville aldri bli mitt liv. Jeg ville nemlig aldri være 100% avhengig av en person for å overleve. Jeg ville heller aldri følt meg likeverdig i et forhold, hvis jeg ikke kunne bidra like mye økonomisk. 

For meg er det å sikre min økonomi i alderdommen er å sikre mine barn et godt liv. Jeg vil nemlig være støtte for mine barn her i livet, og det betyr å sikre min økonomi. Det er tross alt pengene vi lever av i dette samfunnet. 

Vi alle har ulike utgangspunkt, og de valgene vi tar er med på å skape de livene vi lever. Noen ganger velger vi feil, dette kan komme av uvitenhet og/eller nativitet. Men først og fremst kommer det nok av at vi ikke har et kontret mål å jobbe etter. Vi famler og famler, fordi vi mangler evnen til å spå i framtiden. Vi gjør så godt vi kan, og noen ganger velger vi feil.

Som dere kan se er som alle andre; jeg ønsker meg et trygt og ordnet liv. Det er deilig å kunne treffe de samme kollegaene som jeg er så glad i.  Samtidig blir det kjedelig å gå til samme jobben hver dag, snakke med de samme personene. Jeg ønsker også å kunne bruse litt med vingene. Jeg vil så gjerne beholde tryggheten, men samtidig vil jeg kunne bruke min kreativitet og frihet. 

For slike som meg er det ideelt å jobbe i ulke type jobber, der jeg har ulike roller. Vi har jo alle ulike egenskaper og i ulike jobber spiller en ulike roller, men samtidig gir ulike jobber forskjellige statuser.

Det å kunne jobbe noe som frilanser, det gir meg frihetsfølelsenes. Jeg føler meg da som noe rampete, det å kunne bestemme over egen tid.   Men jeg kunne ikke tenkt meg å bare jobbet som frilanser på grunn av den utryggheten denne type jobber gir. En må vite at lønningene kommer inn, for å kunne betjene hverdagens utgifter. 

Dette er jo et i-landsproblem, og jeg bør være glad for å ha muligheter til å kunne velge ulike hverdager. Dette er faktisk ganske viktig for min hverdag, men jeg vil alltid være i den evige konflikt mellom frihet eller trygghet. Det å kunne bidra økonomisk er faktisk ganske viktig for meg. Men til spørsmålet frihet eller trygghet, svarer jeg «Ja  takk, begge deler».