Mye har forandret seg fra jeg var en liten jente. Den gangen
var det bare et fåtall som gikk i barnehage, og de fleste mødre var
hjemmeværende. Faktisk var det en del menn som nektet konene sine å være ute i
arbeidslivet. Det var sosialt akseptert i enkelte miljøer å nekte konene å være
yrkesaktive.
Men noe av det som har forandret seg mest er nok maten vi
spiser. Jeg kan huske at da vi hadde for eksempel kjøttkaker til middag, var
disse laget av kjøttdeig, nå fortiden spiser vi bare karbonadedeig. Vi spiste
ikke meksikansk eller indiskmat, nå er dette hverdagsmat.
Det var mye enklere med kaker da jeg var liten, vi spiste
tre typer: Bløtekake, sjokoladekake og formkake. Vi hadde også kjøpe kaker, og
det var rullekake. Ostekake trodde vi var bløtekake med hvitost på.
Verden var enkel, og alle bodde sammen med foreldrene sine. Skilsmisser
var noe vi hørte om på NRK, og vi forsto
at det verste en kunne være var det å være skilsmissebarn. Heldigvis er det vel nesten ingen som har disse holdningene nå.
Narkotika var noe de brukte en de større byene, og jeg
trodde i mange år at en ble narkoman hvis en røyte hasj en gang. Men dette var
intet problem, siden vi ikke kjente noen som brukte hasj, dermed ble vi ikke
tilbud det.
Mye har skjedd i samfunnet på disse 40 årene, det meste har
blitt til det bedre. Jeg tror vi lever nå i et samfunn der enkelt mennesket har
det bedre. Vi blir værende hos våre partnere, ikke fordi vi har barn sammen,
men fordi vi ønsker å dele livet med en bestemt person. Vi lever vel ikke de
livene vi trodde vi skulle leve at vi var små, livene våre er blitt mye bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar