Den organiserte lykke:

Det er herlig å våkne av deg selv en lørdagsmorgen. Mann og barna sover, og det er stillhet i huset.

Nå sitter jeg å lager timeplanen til neste uke, og planlegger familiens logistikk for neste uke. Hvem som skal hvor, og det er viktig å ta hensyn til alle medlemmene i organisasjonen, min familie. Jeg legger fram klær til jentene, og planlegger hvilke klær de skal bruke de ulike dagene. Etter dette lager jeg ukes meny. Jeg kunne godt tenkt meg å fått mat og menyen levert på døra.

Noen ganger føler jeg meg gjennomorganisert, alt skal organiseres og planlegges. Jeg savner livet mitt den gang det ikke var like velorganisert.

Det er klart når en skal greie 122% jobb, barn og studier, alt skal gjennomføres, må en ha gjennomorganiserte dager. Ingen ting blir tilfeldig.

Jeg savner faktisk den gangen jeg ikke var noe organisert, og alt var tilfeldig, med noen faste holdepunker, som jobb og studier. Den gangen som en kunne spise kokosboller om morgningen, og det var ingen som brydde seg. Jeg tok 2 kanskje 3  vaskemaskiner i uka, en for lysttøy og en for mørkttøy, nå tar jeg ca 7 vaskemaskiner i uka.

Det rare er at jeg er mer lykkelig nå, enn det jeg var den gangen. Det å kunne føle at det skjer noe rundt seg, og at det har lett for å bli kaos. Få litt kosmos i kaoset, i hverdagen, og da må det planlegges.

 Livet som mor forandret livet mitt totalt, men bare til det bedre. Noe i meg savner tiden uten barn, men jeg elsker å være med barna, og ha lange samtaler med dem angående livet.

Jo, jeg trives i mitt gjennomorganiserte liv, men noe inni meg av alltid savne det herlige kaos.