tirsdag 25. desember 2012

Velkommen 2013


Nå har det gått er helt år, dette året har vært litt slik jeg trodde det skulle bli, men det har også skjedd saker og ting som jeg ikke hadde trodd. Marianne besto norsken, hun har nå begynt å studere engelsk, og Caroline har begynt på videregående skole.  Jeg har begynt å tenke på å studere nye fagområder: Gestaltterapi og journalistikk. Selvsagt har jeg bekymret meg mye over bagateller over året som har gått. Men livet har gått videre på godt og vondt.

Jeg elsker tanken på at vi har et nytt år foran oss, med massevis av muligheter. Det er som en ny begynnelse her i livet. Det er vi som skal gi det nye året innhold, og kanskje gjøre vår del  for at verden skal bli litt hyggeligere. Året er for kort til og ikke prøve å hygge seg mest mulig.

Neste år tror jeg blir nok så annerledes. Jeg tror hverdagen min vil bli helt forandret, og jeg vet ikke om jeg vil like det. Selvsagt kommer mye til å være stabilt, men jeg tror dette er forandringensår. Sannheten er nok at 2012 var forandringensår, men de største forandringene vil tilsynelatende skje i 2013. Jeg er spent på hvordan forandringene vil påvirke meg som person, og ikke minst om jeg har valgt rett.

Sartre mente at vi var dømt til frihet, og at livet former seg etter våre valg.  Problemet med å velge er at en må ta valg uten sikkerhetsnett, og vi vil aldri få svar på om vi har valgt rett. Tilfeldighetene satt i et system er en måte en kan beskrive livet mitt på. Jeg har tatt sjanser uten sikkerhetsline, og jeg har feilet, men jeg har reist meg igjen. Andre ganger har jeg tatt kloke valg som har vært med på å forme livet mitt positiv. Det er noen ganger en ikke ser konsekvensene av valgene før det har gått lang tid, og man ser ikke hvordan et uskyldig valg kan gi store konsekvenser, for eksempel at en velger å gå innom den puben den ene ganger gjør at en treffer den store kjærligheten. 
 
Jeg tror 2013 kommer til å bli et godt år for meg og mine, og det kommer nok til et år som består hovedsakelig av hverdager og hverdagsaktiviteter. Profesjonelt håper jeg å gjøre en god jobb, og få betalt det jeg fortjener. Jeg håper også at jeg benytter hver dag til å gjøre livet litt bedre for andre. Men ført og fremst håper jeg at jeg kan gjøre gode valg i 2013 som gjør livet litt bedre å leve.

søndag 23. desember 2012

Kan prinsessen være surrogatimor?


Jeg har ingenting i mot surrogati, hvis kvinnen som utfører dette gjør det av fri vilje. Det jeg synes er motbydelig er når vi rike nordmenn betaler fattige kvinner til å bære fram barna deres. Kvinner over hele verden undertrykkes, og dette er blitt en ny måte å tjene penger på med hjelp av kvinnerskropp. Dette minner meg om da Øyvind byttet vekk gjetekillingen sin mot en smørkringle. Det jeg var denne fortellingen jeg oppdaget klasseskilde, og jeg forsto at dette er utrolig urettferdig. Som jeg har vært inne på i tidligere blogger kommer jeg fra det en kan kalle for en byggefelt kultur, der alle var innflyttere og alle var omtrent like. Den sosialdemokratiske drøm. De verdiene jeg har fått av denne oppveksten er at vi alle er like, og ikke minst like mye verdt.

At den fattige står med lua i hånden, og tigger om å få utføre tjenester mot vederlag, slik at en skal kunne gi familien sin et bedre liv, er en fjern verden for meg. De som velger å utnytte kvinner i fattige land, ber ikke om å få låne livmoren fordi de vil hjelpe den enkelte kvinne. Det er klart de gjør det for å få barn. Barn har blitt en handelsvare for enkelte i fattige land. Det er like syk som å si at det å kjøpe horer i utviklingsland er en type u-hjelp.

Problemet med å få barn i Norge via surrogati er at vi ha ikke har noe tilbud om denne behandlingsformen i Norge, om noen år vil nok dette forandre seg. Men foreløpig er  dette en behandlingsform som ikke er tillatt i Norge. Siden vi har et demokratisk styresett i Norge, bør vi som nordmenn være lojale ovenfor det våre politikere ar bestemt. Selvsagt bør medlemmer i det norske kongehus også være lojal, ovenfor demokratiske avgjørelser.    

Det var kanskje det vi reagerte på med at prinsessen  reise ned til India for å pleie to barn, som var blitt til med surrograti. Hun den rike prinsessen var med på denne handelen av kvinnens livmor, kvinnen som hadde båret frem barnet var sannsynligvis ikke en rik prinsesse. Samtidig viste prinsessen hva hun mente om surrograti debatten. Slik jeg tolket hennes handling er at det er greid å utnytte fattige kvinnerslivmor.  Det å reise ned å pleie disse barna gjorde henne til et bedre menneske. Dette kunne hun faktisk bare betalt en sykepleier til å gjøre, det kan tyde på at hun ville bli oppdaget.

 Det som faktisk kunne ha gjort henne til et stort menneske i mine øyner er hvis hun selv kunne ha gitt båret fram disse barna. Da hadde hun vist at hun var faktisk villig til å ofre seg selv og egen helse for å hjelpe venner. Som prinsesse har hun utrolig mange muligheter som vi skattebetalere gir henne, og hun gjør en god jobb for kongerike Norge. Det vi krever av henne er at hun er lojal til norske verdier og være lojal ovenfor det politikerne har bestemt.    

lørdag 22. desember 2012

Farvel 2012


Nå senker julefreden seg snart over hele Norge, og vi skal til med å feire en gammel tradisjonell julefeiring. For å være helt ærlig har vel vi begynt med midtvintersfesten ca en måned. Men nå er det snart slutt, og vi trekker inn til familien, der planen til alle er og bare å kose seg. Vi fortjener alle en noe stille periode nå, etter alle juletitt og tatt vi har deltatt i den siste tiden. Dette er en fantasisk tradisjon, og personlig tror jeg dette fører til at mørketida føles bedre. Det rare er at man for et metningspunkt, og heldigvis er det snart januar. I januar stenger vi døren bak oss, og bare slapper av, eller kanskje vi lader oss opp til mai. Mai en fantastisk måned, like sosial som desember.

Jeg synes at det er merkelig at 2012 ble over så utrolig fort. I 2012 har jeg tatt 60 studiepoeng, jeg har vært i Syden og jeg har blant annet begynt å synge i kor. I dette året har jeg fått levd ut hele mitt følelseregister,  både med nedturer og oppturer. Jeg har følt sorg dette året, og jeg har følt den intense glede. Jeg har vært nedfor, og jeg har hatt det så utrolig god. Det har vært perioder jeg har skrevet mye, og perioder jeg ikke har greid å skive ned et ord.  I året 2012 har jeg følt at jeg har vært i livet.

Barna mine har heldigvis en fin utvikling, og livet mitt med barna har vært bra dette året. Det jeg liker spesielt godt er at jeg føler at yngste jenta, på to år, har markert seg med en egenpersonlighet. Hun har liksom vist oss hvem hun er. Eldste jenta viser mer og mer at hun kommer fra en familie med lærere, der hun skal forklare alt. Det er ingenting som ikke skal forklares. Heldigvis stiller hun mange spørsmål, og mange ganger kan det være vanskelig å svare henne. Jeg håper virkelig at denne evnen hun har til å stille spørsmål og reflektere, er en egenskap jeg håper på at hun vil ta med seg senere i livet. Det å kunne undre seg i hverdagen er en god egenskap, som må bare oppmuntres.

Kjære venner nå går vi inn i innspurten av siste delen av julen, den eldgamle skikken som vi har oppe i nord setter så utrolig pris på. Dagene blir nå lysere, om ikke lenge er vi i mai, etter det kommer sommeren som vi alle gleder oss til. Jeg håper selvsagt at det nye året bare skal bli fantastisk, og at jeg vil få muligheter både for stabilitet og endring. Men jeg håper at jeg vil fortsette med å leve som det hele mennesket jeg er, og at jeg vil lære nye ting og nye ferdigheter.

Utdanning er aldri bortkastet


Når vi tar en utdanning regner vi alle med at etter utdanningen skal vi kunne få en topp jobb. Vi skal få evnen til å kjøpe oss et fint hus,  vi skal kunne bruke de evnene vi har fått utlevert, og vi skal også kunne utvikle oss videre. Verden er ikke alltid like svart hvit. Noen har valgt utdanninger som det er vanskelig å få seg jobb i. Pleiemedhjelperen som har hovedfag i filosofi er vel det klassiske eksempelet, men det er klart at denne filosofen kan ha andre samtaler med brukerne enn en annen pleiemedhjelper. Han kan for eksempel diskutere filosofiske problemstillinger med brukerne, med en faglig innsikt. Siden brukeren kan være hvem som helst kan også brukeren være filosof, og denne brukeren vil kanskje foretrekke å snakke med denne pleieren. En sosiolog vil alltid få bruk for sosiologien uansett hvilken jobb en har, sosiologen vil alltid kunne se den sosiologiske teorien uansett jobb.

Verden forandrer seg hele tiden, vi som foreldre ønsker at våre barn skal få det bedre enn oss. Vi ønsker at de skal få et lett og problemfritt liv, men det er motstanden som har utviklet oss som mennesker og gjort oss sterke og pågående.  Dermed kan en tolke at våre barn trenger noe motstand for å kunne utvikle seg. Vi ønsker jo ikke at våre barn skal løpe og sykemelde seg den dagen de møter litt motstad. Altså vil vi at barna våre skal bli vellykkete mennesker, og dette inkluderer: Gode utdanninger, jobb med gode utviklingsmuligheter og etter hvert ønsker vi at de stifter gode stabile familier.

Det er kanskje vanskelig for foreldre å godta at våre barn sine liv utvikler seg slik ikke vi vil, men kan vi da påstå at de har feilet. Vi vet jo ikke hvordan deres blir til etter hvert. Livene våre forandrer seg stadig vært, vi kan skifte ut det meste i livet, men noen ting ønsker vi å ha stabilt. ’

Jeg for min del er avhengig av en stabil tilværelse, med mye ustabilitet og endring. Men for å få til den endringen er utdanning en av nøklene. Selv om mitt liv tilsynelatende er  like stabilt som fjellet, har jeg forandret meg utrolig de siste årene. Dette kommer ikke bare av at jeg har fått barn, men at jeg har valgt å studere. Det vil si at mitt indre liv har forandret seg, at jeg ser livet med nye perspektiver, selv om mitt ytre liv er stabilt som fjell.

fredag 9. november 2012

Sannhetens mange ansikter:



Iden siste tiden har jeg tenk mye på alt vi tror vi forstår og vet. Sannheten har mange ansikter, og det som gjør det så vanskelig med å forstå. Det som kan være fakta for en, kan være løgn og bedrag for en annen. Hvor mye vi vet om en sak og hvordan vi har tilegnet oss kunnskapen påvirker hva vi mener er sannheten. Problemet er at det er umulig å være hundre prosent objektive, siden vi bare er mennesker av kjøtt og blod.  Noen ganger har jeg lyst til å stille spørsmål som kan røpe at jeg vet mer enn det jeg gir uttrykk for, men jeg velger å la være av ren lojalitet eller er dette feighet?

Noen ganger mener jeg at folk rundt meg tar utrolig merkelige valg, helt på tryne valg. Dette er fordi jeg ser bare det ene ansiktet, men Janus har ulike ansikter, og det har også slik vi tolker sannheten. Dermed er det vanskelig å vite hvordan en skal reagere bestandig. Det er jo disse vanskelighetene vi møter på vegen som gjør livet spennende.

Vi er blitt fortalt fra vi er barn av at vi ikke skal lyge, men er det å tie det samme som å lyge. Ikke å gi andre en sjanse til å forklare seg, eller vil denne forklaringen bare være der for å oppnå noe. Hva som er sannheten er selvsagt påvirket av hva vi mener er rett og hva vi mener er galt, og det blir selvsagt på påvirket av hvem.

Dermed er ikke sannhet noe objektivt, men sannheten blir slik vi velger å tolke sannheten. I mitt liv har jeg sett dette i flere epoker i livet, noe som var viktig der og da, var bare bagateller. Men det er jo de små bagatellene som skaper livene våre. De små forandringene som en tilsynelatende ikke ser eller forstår kan bli til epokesettende merker for livet. 

Når jeg leser for eksempel om mennesker som har hatt det veldig tøft, og som mener at de har virkelig gått på livets harde skole. Tenker hvordan har de hatt det tøft? Personlig har jeg stort sett hatt det godt oppigjennom tiden, noen ganger har jeg hatt utfordringer, men de har jo vi for å utvikle oss som mennesker. Jeg tror at en velger selv om en ser alle livets utfordringer som problemer eller som livserfaringer en kan gi en personlig utvikling. Personlig ser jeg bare framover, det som har vært har vært, og dermed gidder jeg ikke å plage meg selv gamle livsutfordringer.