Kjøpe, kjøpe, kjøpe………………….

Når unge jenter kjøper vesker til 10 000 kr, da reagerer vi. Men når unge gutter kjøper sportsutstyr til 30 000 kr er det nødvendig.  Han må jo ha dette utstyret slik han kan utfolde seg, og det er kun det dyreste som er godt nok.  Når guttene blir menn slutter de ikke å kjøpe dyrt sportsutstyr, men de skal i tillegg ha dyre biler og båter.

For å være helt ærlig, jeg reagerer sterkt på at unge jenter bruker så ekstremt mye penger på en veske. Jeg kan forstå at en reagerer på dette, men samtidig er det opp til den enkelte hva de vil kaste pengene vekk på.

Det jeg reagerer på er at det er mer moralskforkastelig å kjøpe en dyr veske, enn dyre biler og sportsutstyr.  Denne diskusjonen handler ikke om veske, men om kjønn og hva det er akseptant å bruke pengene sine på.

Vi lever i lagdelt samfunn, der hva som er akseptabelt å bruke pengene på blir påvirkt av hvilket lag av befolkningen en hører til eller hvilket lag en vil høre til.  Hvilket lag en tilhører påvirker mer forbruket vårt, enn inntekten. Det er klart pengeforbruket er ulikt mellom de som leser Se og hør, og de som leser Morgenbladet, selv om inntekten er den samme.

Noen av oss brenner av alle pengene på å utvikle oss. For min del vil dette si i praksis at jeg velger å bruke pengene på utdannelse. Det er jo klart at hvis en har over 600 studiepoeng, er alle nye studiepoeng bare luksus.

 Andre svir av pengene sine på sportsutstur eller instrumenter, og det er klart en kan også bruke dette til egenutvikling. Noen bruker pengene sine å gå på byen, og ha det gøy. Andre reiser på eksotiske ferier, og mener at disse reisene er selvutviklende.

Nei, la den enkelte fritt bestemme hva en selv skal brenne a v pengene sine på. Men dette ansvarliggjør oss som foreldre å lære våre håpefulle at det er greit nok med en veske til 200 kr. Det er vi som foreldre som skal lære barna våre verdier og hvordan de skal  fordele de ressursene de har.  

Ingenting er for hellig å tulle og tøyse med:

Da jeg var liten var verden svart/hvit. Muslimene var for eksempel noen som bodde i landene langt vekke.  Alle de som bodde i landene lang vekke var hedninger, så sant de ikke hadde blitt omvent av noen rett troende nordiske misjonærer.  Alle i disse landene var hendinger fordi de ikke hadde blitt fortalt om Jesus.

Våre naboer i øst var også hendinger, men det var fordi de var kommunister.  Kommunister var vel på den tiden verdensverste mennesker, og derfor ble det viktig for rett troende nordmenn, å smugle bibler inn til disse hedningene.  

I min barndom ble for eksempel Hedningssamfunnet tauet inn av politiet da de spilte gateteater, men mye tull og tøys om Gud og kristendommen.  Da Tramteateret hadde forestillingen ” Det går alltid et korstog”  ble vi som skulle se forestillingen møtt med mennesker som skulle fortelle oss hvor syndig denne forestillingen var. I denne forestillingen var det kristenfolket som fikk gjennomgå ikke Gud eller Jesus.

Nå derimot er det blitt viktig å kringkaste alle spydighetene en kan om ulike religioner, og det verste er at jeg ler godt av alle spydigheter. Spydighetene blir gjort i ytringsfrihetens tegn, og   ytringsfriheten har blitt vår nye religion. Men vi skal ikke glemme at disse spydighetene har såre andre mennesker.

Noen ganger tenker jeg at Kjell Aukrust hadde vel rett da han uttalte: ” Vår Herre er sikkert en ålreit kar, men bakkemannskapet hans er ikke mye å skryte av”.  Det er nemlig dette bakkemannskapet som ikke har noe humor og tar seg selv grav alvorlig, og det er disse som ødelegger for oppsluttingen rundt det religiøse livet.

Personlig tror jeg at Gud skapte meg i sitt blide, slik at han har noen å le og gråte med i hverdagen. Hvis han bare hadde skapt grav alvorlige mennesker hadde jo det blitt ganske kjeldelig der oppe uten slik som meg.  

Nei, la oss  ha det gøy, uten å bli så utrolig fornermet. Faktisk er de fornærmete mer komiske, enn komikerne, men la oss gjøre det med forstand slik vi ikke sårer andre.  All god humor inneholder nemlig mye visdom og klokskap.  Narren kan si det ingen andre kan si, men for å ha denne tillatelsen må en trå varsomt, og med visdom.  Ingenting er for hellig å tulle og tøyse med, så lenge en gjør det med varsomhet og klokskap

Lykkejegerne:

Hvordan bli den  personen jeg vil være? Vi drømmer statig vekk om å kunne bli den personen en vil være.  Bare jeg blir noe slakere , noe penere, bedre utdannelse, få en bedre jobb, bare jeg for med en bedre bolig, bil, båt osv.

Den kosmetiske industri og det blir mer og mer vanlig med kosmetiske operasjoner. Vi forholder oss til andre med våre fysiske kropper, som valgt utseende og ikke valgte utseende. Vi bedømmer hverandre i løpet av noen sekunder, hvordan en fungerer som person,  hvordan psyke en har, hvordan en funger i jobb osv.

Vi ser kosmetiske operasjoner som noe unaturlig, en kan si at kosmetiske operasjoner er en demokratisk måte å få bedre utsende. Ikke alle av oss er født pene. Når venner av meg sier til meg at de vil fikse på utseende ser jeg rart på dem, forfengelighet blir sett ned på.

Men når venner av meg sier de skal på en dannelse reise til India eller Sør Amerika, ser jeg beundrende på dem, og kjenner at jeg blir misunnelig.  Vi blir nye på grunn av nye opphevelser. Min gran gran gran tanten Dikken  Daae Zwilgmeyer skrev i en av sine bøker at noen kunne reise verden rundt å oppleve ingenting, andre kan sitte på trappen å oppleve alt. I vår tid er det viktigere hvor en reiser, enn hva en opplever. Men samtidig gir det status, å løpe på fjellet. Da viser vi at vi er nordmenn, som setter pris på det enkle og naturopplevelser. Ut på tur, aldri sur, i mitt tilfelle: Ut på tur, og potta sur.

Selvhjelpsbøker, som presser en til å få en unik identitet.  Det å få konstruerte seg en  identitet. Disse bøkene har en veg til lykken og en definisjon av å være lykkelig.  Selvhjelpsbøker kan gjøre oss selvopptatt slik at en nettopp ikke for den unike identitet.  Behovet for selvrealisering, kan bety at vi lever at vi lever i et samfunn der fleste parten av oss befinner oss  øverst på Maslow sin behovspyramide.

 En kan jo ikke gå i fra det ønske om å bli bedre, da slutter en å drømme og leve. Vi alle lever for å få det bedre i framtiden, og å ha det godt. Det eneste jeg ønsker for mine barn er at de skal få rike liv på opplevelser, og at de skal være lykkelige.

Jeg er ikke kreativ, bare reproduserende???

Livet går opp og det går ned, men det er i nedgang kreativiteten vokser. Jeg kjenner utrolig mange mennesker som påstår at de er så utrolig kreative. Personlig ser jeg sjelden noe resultater av slike kreative mennesker. Derimot ser jeg en mengde reproduseringer av andre sitt arbeid. Det å reprodusere er vel det motsatte av det å være kreativ.

Ordet kreativt synes jeg er et vanskelig ord, og veldig misbrukt. Det å kunne komme med nye ideer, og forstå hva som er bra med ideen er en kunst.

I følge Wikipedia kan en beskrive kreativitet og kreative mennesker:

«Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. I følge Erik Lerdahl (2007) er kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder (Lerdahl 2007). Det fins derfor en rekke kurs og bøker for å lære bort kreativitet.
Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Det er eksempelvis ikke kreativt skrive å ei bok eller å male et bilde som har et budskap som verden har sett før. Kreativitet må ikke forveksles med å lage et estetisk produkt (selv om egenskapene ofte henger sammen). Leonardo da Vincis verker er eksempler på kreativitet innenfor vitenskapen og kunsten.
Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker. Kreative personer har en økt følsomhet for alle typer inntrykk og innfall, og statistikk viser at de som gruppe kan være litt mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser enn det som er vanlig i befolkninga ellers»

Av alle de menneskene jeg kjenner er det et få tall som faller inn under denne beskrivelsen, men jeg kjenner mange som mener selv at de er kreative. Men å være kreativ der dessverre ikke noe en kan definere selv om en er, det er faktisk opp til andre å bedømme hvor kreativ en er.
Selv er jeg lykkelig for at jeg slipper å være en av disse kreative menneskene, og kan slippe å bekymre meg hele tiden. Vel, vel bekymring er min følgesvenn, men det er nok det eneste som jeg kan sette likhetstegn med.

Nei, i helgen skal jeg være med mine reproduserende venner som mener selv at de er så utrolig kreative. Jeg derimot er bare reproduserende, men jeg innser det selv.