Metoo

Det er ikke lykkelige sosiale medier gjør oss, men mer virkelige. Da jeg begynte å bruke Facebook i 2007 var Facebook bare et sted hvor en fikk kontakt med gamle venner, min andre venn på Facebook var en gammel klassevenn av meg ikke hadde hatt kontakt med på over 20 år. 

De sosiale mediene har utviklet seg fra den gang. Hva hadde metoo vært uten sosiale medier? I metoo har kvinnene rettet seg opp, og sett fandenskapet rett i øynene. De sosiale mediene har snudd maktallianser opp ned, og dette vil påvirke hvordan vi oppfører oss. Når gamle griser må stå fram på TV, og gråte sine tårer eller krokodille tårer. Verden har blitt forandret.

Det en skulle tåle for et par år siden, har blitt fullstendig uakseptabelt. Aldri mer skal vi måtte tåle en humor som er bare morsom blant gamle og unge griser. Vi krever en oppførsel som ikke innebærer, en folkelig tone som innebærer stort sett bare antydninger om sex. Men samtidig bør en ikke bli for nærtakende, for en del av denne være måten er jo morsom også, mulig sosiale medier har også forandret humoren vår. 

Verden forandrer seg, og det gjør vi også. Den teknologien vi omgås i hverdagen, kan være veldig komplisert, men det er jo ganske brukervennlig, så det tar jo ca bare en halvtime å lære. Folk med manglene datakunnskaper kan lett være konger inne på nettsteder som de kan bruke. 

Noen vi kanskje tro et en skal ha nettvett og forsiktige med hva men gjør på sosiale medier.  Faktisk er det noen som sier med stolthet at det hadde jeg aldri gjort på Facebook, om 5 år gjør de det.  For meg virker det som om menn er mest skeptiske til sosiale medier, og siden det er menn med makt som med stolthet kan si at med sosiale medier virker useriøs, og dette trodde enkelte på før, men det gjør vi ikke lenger.

Det offentlige Norge var veldig skeptiske til å bruke sosiale medier, nå er jo det snart slik de kommuniserer med brukere og befolkningen på. Men flere av de offentlige initiasjonene burde muligens burde sosiale medier mer i omtalebyggingen.  Med de sosiale mediene kan en jobbe systematisk med omtalebygging. Det er klart at hvis den sosiale hjernekisten en har er stort sett handler om sexhumor, og å gjøre morsomheter av andre, er dette umulig å sosiale medier. Da kommer det nemlig tilbake til avsenderen.  

Denne økte bruken av sosiale medier påvirker oss, men personlig tror og håper jeg at det som er grunnlaget for metoo er to delt:

·         Menns dårlige oppførsel, som de mener er morsomt og har gitt dem makt

·         At kvinner har i en årevis gjennomført en stille revolusjon innen utdanning

Dermed kan en forstå at sosiale medier, gjør oss mer synlige og en fin måte å eksponere oss på. Men når kvinner slår seg sammen mot denne ukulturen, og få slutt på det med to ord: ME TOO, viser den makten en har på de sosiale mediene.

Mine spådommer for 2018

Først og fremst kommer til å bli 2018 et fantastisk år, der det kommer nytt og ubrukt. Vi går inni en optimistisk periode der arbeidsledigheten går ned, renten går opp og boligprisene vil gå litt ned. Stort ser vi optimistisk på framtiden.

Denne optimismen kommer til å være i hele den vestlige verden. En optimisme som er basert på en bærekraftig utvikling, og vi vil bli mer miljøbevisste. Alt som har med økologi og ikke spise kjøtt, vil bli en internasjonal trend. Flere familier vil innføre en kjøttfridag i uka, og dette vil blir det normale.

Dessverre vil noen elementer i samfunnet gå ut å marsjere på gatene for «et rent Norden» disse vil oppleve at mesteparten av befolkningen vil ta avstand. Vi vil også oppleve at muslimfrykten vil minke, og vi vil oppdage at vi kan leve side om side uten noen spesielle problemer.  Vi er blitt mindre redde, vi er blitt kjent med personer med ulike bakgrunner, og vi har oppdaget at dette er ok personer.

Vi vil ha mer fokus på psykiske problemer, med spesielt fokus på apper, og ungdommen vil selvsagt bli advart mot diverse apper. Dette vil selvsagt bli en ny inntektskilde for dem som jobber med føleri følera. 

Pressen kommer også til å ha et fokus på pedofile, ikke bare med fordommer, men hvordan vi kan hjelpe pedofile. Dette kommer til å bli en voldsom debatt, men det som kommer ut av disse debattene er at en ingenting vet. 

Det vil komme kritikk mot legene og helsevesenet, om bruken av legemidler. Dette vil gjelde bruken av antibiotika og antidepressiva. Spesielt vil bruken av antidepressiva gå drastisk ned, og det er fordi det vil blir en offentlig diskusjon om nattsidene til disse preparatene. Mulig vil det også bli aldergrense for å bruke antidepressiva. 

Det vil skje et gjennombrudd når det gjelder kreftbehandlingen, og flere vil ha god overlevelse sjanser, nå enn tidligere. Dette skjer på grunn av godt internasjonalt forskningssamarbeid, og slektninger eller inngiftete slektninger av meg vil være med på dette arbeidet. 

I den europeiske kongefamilien vil oppleve er stort bryllup, men det kommer nok til også å bli et par skandaler. Pressen kommer til å være veldig opptatt av dette bryllupet, og vi normale kommer nok til å bli drita lei av det hele.  Debattene om folkeavstemming i forbindelse med overgang til republikken Norge vil også bli aktuell i løpet av året.  

Personlig vil jeg ha nesten like mange ubegrunnete bekymringer som vanlig, men livet mitt vil bli som vanlig, mye jobbing og familie. Det første halvåret vil bli omtrent likt til det halvåret vi nettopp har vært igjennom, men andre halvår vil hverdagen min forandre seg radikalt.  Dette skal selvsagt være forandringer som jeg liker, og som er til min fordel. 2018 kommer til å bli et flott år for meg og min familie. Det kan være at jeg tar meg en studietur alene til Italia i 2018, dette vil sannsynligvis være med på å forandre synet mitt på live.

Min søster vil begynne i en ny stilling dette året, og dette er en stilling hun vil trives godt i, og som vi alle er enige i at hun fortjener. Caroline kommer til å fortsette med studiene, men hun kommer også til å begynne i en 30% stilling, sannsynligvis på et museum.

De ti siste årene

Jeg har alltid hatt en forestilling om hvordan livet mitt skal bli, og hvordan jeg vil leve for øyeblikket. I de ti siste årene har vært en tid med mye endring, men noe har jo vært stabilt.

I mitt liv er stabilitet viktig, jeg må ha kontroll og jeg vil gjerne føle at livet er trygt og godt, men samtidig vil jeg ha et moro liv med spenning og det utrygge. Selvsagt kan ikke livet i Norge der vi har velferdsstaten bli alt for utrygt. 

For ti år siden, hadde jeg det godt. Jeg var barnløs, og hadde stort sett ansvar for meg selv. Jeg hadde også en jobb som jeg trives i, men i året 2007 skjedde det mye. Jeg fikk ny jobb, ble ferdig med en mastergrad, jeg fikk meg en ny jobb, vi kjøpe oss hus og jeg ble gravid med mitt første barn. Jeg nå var jeg blitt voksen, og at det ikke kom til å skje noen særlige forandringer i livet mitt. Livet mitt forandret seg veldig i året 2007. 2007 vil alltid være et år som jeg vil tenke tilbake på som et godt år full av forandringer, når jeg husker tilbake på mitt liv er 2007 klart et av mine beste.

I disse ti årene har det skjedd utrolig mye artig: Jeg har nå to barn, jeg bor i samme hus,  jeg har en annen jobb, men jeg hatt andre jobber som jeg har lært utrolig mye av, jeg har lært meg å spille piano, jeg har tatt 265 studiepoeng, blant annet har jeg tatt bachelorgrad i pedagogikk og studiepoeng på PHD-nivå, jeg har vært veldig mye i Mikkelparken,  jeg jobber mer og mer som frilanser, og jeg har blitt kjent med utrolig mange nye mennesker, herlige mennesker. 

Livet går opp og ned, men det er jo det som gjør det spennende å være i live, det at alt betyr noe og at det er gjerne usikkerheten som gir livet mening.  Jeg har hatt mine nederlag i løpet av disse ti årene, men for en eller annen grunn har alt blitt mye bedre. Det som ikke knekker en, gjør en som kjent mye sterkere, men det er klart at det å ha noe stabilitet i livet gjør det lettere å takle motgang.

Jeg gleder meg til de neste 10 årene. Klart jeg lurer på hvem jeg er da, og om jeg har lært meg noe nytt og hva jeg jobber med.