Er jeg naiv, eller?

Du er så forbanna naiv, du må bil meir realistisk. Samfunnet deles nemlig inn i grupper, det er oss og det er de. Det er vi som tilhører oss, og de andre er ikke som oss.

 Når jeg for eksempel ser meg i speilet ser jeg en person, som muligens har sett sine beste dager, men det jeg først og fremst ser er en person som ser europeisk ut. Av det kan en tolke at jeg sannsynligvis er kristen, og født i et kristentsamfunn. Siden jeg er kvinne, og ikke født Afrika, men i Bodø, er jeg mest sannsynligvis ikke omskåret. Hvis jeg var født i Nord Afrika eller i et asiatiskland, ville jeg heller ikke vært omskåret. Derimot hvis jeg var gutt, og var fått inni den britiske kongefamilien, ville jeg nok vært omskåret, også hvis jeg hadde vært en amerikansk gutt. I Norge tror vi at omskjæring er en muslimskskikk, men kristne blir også omskåret, det er først og fremst kulturelt, og jeg mener at det er en ukultur.   

Vi deles inni ulike grupper hele tiden, og vi tar våre valg etter hvem vi er og hvem vi vil være. Ovenfor våre barn prøver vi å ta valg som vi mener er det beste for våre barn. Vi gjør valg for at de skal bli bedre mennesker, enn vi noen gang kommer til å bli. I sommer fikk jeg mine barn til å pugge multiplikasjonstabellen. Da vi lå med bassenget måtte de svare på for eksempel 6*7=, dette var fordi da fikk vi noe å gjøre på, og samtidig lærte de noe. Andre foreldre sender barna leirer eller skoler der de kan lære om livssyn, for eksempel kristneleirer eller koranskoler. Vi foreldre gjør dette fordi vi vil at barna våre skal få så gode liv som mulig. 

Vi blir formet at den kulturen vi er oppvokst i, og vi tar valg som er lure ut fra vår egen verden, og vi skaper er verden som er oss og de andre. Det er så bra med kultur er at kulturen er menneskeskapt, og dermed kan vi forandre det som vi mener er ukultur. For eksempel ødelegger en ikke lengre føttene til jenter i Kina, som var en kulturellskikk, fordi de skulle bli mer populære blant menn, og få seg en god mann. Vi kastrerer ikke lengre gutter med flotte sangstemmer, slik som skjedde med Farinelli, de mente å gi ham et godt liv, men de tok fra ham seksualiteten.  Da min oldemor gikk på skolen, ble de tvunget til å kun bruke norsk i skoletiden, de fikk ikke lov til å snakke språket sitt på skolen, dette var noe som ble praktisert i norsk skole til ca 1980. Heldigvis fikk vi slutt på de overgrepene kvenske og samiske barn ble utsatt for, i dag ser vi dette flerkulturelle som en styrke i Norge. Vi er stolte over at vi har minoriteter med ulike språk og ulike kulturutrykk. Det visser også at ukultur er noe som også har skjedd i Olalandet, men at vi kan også forandre oss. 

Jeg er nå veldig bekymret over mobbingen av muslimer som skjer på sosiale medier, med det tullet at muslimene skal overta landet. Folk er folk, og stort sett er de fleste veldig hyggelig, de fleste vil bare gi seg selv og sine barn bedre muligheter. Verden er alltid i forandring, og vi lever i forandringens tid, utfordringen med dette er at det gjør oss redde og dumme.

 Nei, la oss leve sammen i en kulturellsmeltedigel, la oss få vekk ukulturen og beholde de vakre og ressursene i de ulike kulturene som vi omgås, og tilslutt vil jeg minne om filosofen K.E. Løgstrup:

" Så vist som et menneske med den tillid, det viser eller begærer, giver mer eller mindre af sit liv i den andens hånd, så vist hører fordringen  om at tage vare på det liv med til vor tilværelse sådan som den nu engang er."

  

Mine spådommer for 2019

Jeg vil som jeg gjør hvert år komme med noen spådommer for 2019. Først og fremst gleder jeg med til 2019, jeg elsker overganger, starten på noe nytt.

Først og fremst vil 2019 bli et fantastisk år, der vi alle vil ha gode hverdager, selv om vi vil bekymre oss mye, spesielt meg.

Dessverre vil det skje en naturkatastrofe utenfor Norge, og dette vil få verden til å forstå at vi må ta naturen på alvor. Det positive er at verden vil komme tettere sammen, og vi vil føle en dugnadsånd slik vi kan hjelpe til. 

I Norge vil vi også oppleve naturkatastrofer, og vi må lære oss å kjempe mot naturkreftene.  Det vil bli skrevet mye om ofrene for disse naturkreftene, og vi vil godta at vi må sette i gang miljøtiltak som vil påvirke vår hverdag. 

Sommeren vår kommer nok til å bli fin, og vi vil oppleve mye varmt og fint vær har oppe i nord, og det er noe som vi vil sette stor pris på. Livet vil da føles problemfritt, og det vil stå mye i pressen som fina været. 

Rasistiskegrupper vil få mer innpass i samfunnet, og rasistene vil vise seg mer fram med å marsjere, ikke i de store byene, men i de små byene. Det befolkningen vil reagere på er motdemonstrantene, fordi noen av  de vil være veldig voldelige. Dette vil skremme deler av befolkningen.  

I livet mitt vil det skje forandringer, og hverdagen min vil forandre seg veldig, men heldigvis vil jeg leve et stabilt familieliv. Mitt liv vil føles herlig, men jeg kommer til å ha problemer med å nyte det fordi jeg kommer til å bekymre meg. Jeg kommer nok i perioder være med vekke fra familien, men i andre perioder vil jeg nok være mer med familien.  

Barna min vil ha et topp år i 2019, og dette vil gå inn i historien deres som et år full av opplevelser. De vil fortsette med de aktivitetene de går på i dag, som speideren, korps og på kulturskolen.  De vil også lære nye ting som vil berike deres hverdag,

Caroline vil dette året fortsette å studere engelsk, og hun vil få en forfremmelse som vil føre til at hun mye jobbe noe mer. Det kan også skje at hun flytter til England i lengre perioder. Hun vil jobbe en del med å velge jobb eller England. Tilslutt vil hun velge det som føles rett, og dette vil berike livet hennes. 

Caroline og hennes søskenbarn, det vil si barna mine, vil oppleve at en av tremenningene deres vil få et barn, og dette barnet vil hele familien glede seg over, og det vil bare bli en stor glede for hele familien. Ingen av mine søskenbarn liker tanken på å bli besteforeldre, med det søskenbarnet mitt som får først barnebarn vil bli veldig stolt. De eldste i familien vil le av at de yngre kommer etter, slekter skal følge slekters gang.   

Europa sin kongefamilie vil dessverre oppleve en del trist, det kommer til å bli et dødsfall, som vil ramme en regjerende monark. Dette vil føre til debatten om å avskaffe kongehuset i Norge, det kan føre til at det også blir avskaffet. Dessverre vil vi også oppleve en kongelig skilsmisse.    

Det som er støtende på deg trenger ikke å være støtende på meg, men jeg viser deg respekt for det

Språk er morsomt, og det språket vi velger sier mye om hvem vi er. Heldigvis er språket i bevegelse, og vil alltid forandre seg ut fra den tida vi lever i. Vi bytter ord utfra den settingen vi befinner oss i, og dette er en kunst som småbarn lærer seg tidlig.  Dermed er det viktig at vi som voksene korrigerer barna når de sier ord som vi som voksene ikke liker. Det å ikke forstå denne balansen  er vel et av de første tegnene på at en lider av et atferdsproblem. Dette bør barnehage og/eller skolen selvsagt være oppmerksomme på. 

Barn med atferdsproblemer skal selvsagt få hjelp, og det er de voksne rundt barnet som skal hjelpe barnet, dette er førstehjelp for at barnet skal kunne få et godt voksenliv.  Det er nemlig det som er viktig med alt form for spesialundervisning og tilrettelegging  er at en skal få et så normalt voksenliv som mulig, og helst skal vi bli gode skattebetalere. 

Jeg snakket en gang med en narkoman, som mente at begynnelsen på hans rusproblem, var den gangen han var begynt å flytte grenser, og det var den gangen han begynte å banne og le da han fikk tilsnakk. Siden hadde han ikke gjort noe annet enn å gå over grenser, og tilslutt satt han med sprøyta i armen. 

Banningen vi tradisjonelt har hatt i Norge som omhandler gud og djevelen er over og ut, og vi har fått en anglikansk banning som dreier seg om kjønn og kjønnsligomgang. Dette er en naturlig språklig utvikling, som vi kan like eller mislike. Personlig misliker jeg denne utviklinga. 

Nå er det slik at noen ord kan virke støtende på noen og er helt greie for andre, men i det offentlige rom bør en ikke bruke ord som kan virke støtende. De ordene som virker støtende  er de orda en mulig ikke ville ha brukt selv eller er vanlige i det miljøet en er i. 

Det er faktisk foreldrene som har ansvaret for den oppdragelsen barna våre for, og grensesetting er en del av oppdragelsen. Vi som foreldre vil gjerne videreføre de verdiene vi selv har lært da vi var små, og for meg er det viktig at barna mine aldri skal gi opp og de skal bli greie personer å være med. 

Dette innebærer blant annet at de skal ha et språk som ikke virker støtende på andre. Når jeg sender mine barn på skolen, regner jeg med at skolen korrigerer mine barn hvis de bruker et språk som jeg ikke ville tillatte. Vi voksene må nemlig samarbeide om å få utvikle barna til å bli gode og dannete mennesker.

Vi må huske på at det som kan virke støtende på deg, virker kanskje ikke er støtende på meg, men jeg repeterer deg med å la være å si og korrigere barna mine til å ikke si disse orda.