Tanker rundt interiør, estetikk og etikk

Leser og ser på TV hvor interesserte alle er i interiør.  Jeg kan forstå at det estetiske er viktig, spesielt på institusjoner, som skal være enkelt personers hjem. For eksempel å plassere rusmisbrukerne i en brakkerigg sender ut signaler om menneskeverd.

Pierre Bourdieu har påvist at det gjelder ulike estetiske regler for ulike klasser, for eksempel hvilken man en spiser og hva en bør sette pis på (Ådland 2004:92). Selvsagt kan dette påvirke en når vi skaper våre liv i ulike roller.

Tilbake til interiør, når enkelte sier at de har de ”såååå spesialet, med egne kreative løsninger”, og når en ser bilder av huset, ser det ut som hvilken som helst side i en møbelkatalog.  Dette er som ungdommer som mener at de er så spesielle, og de oppfører seg og ser ut som alle andre ungdommer.

Når en tenker på etikken er etikken oppgave er å rydde veg slik at en kan ta de rette valgene (Ådland 2004:99), men det gjøres i henhold til de etisketeori   en argumenterer ut fra. Dette skulle han kurslederen, jeg hadde på et kurs nå nylig,   som hadde fasitsvaret på hva som er god etikk.  Med den spesialistuttalelsesevnen som bare lite reflektert personer kan ha.

Jeg er  et av de få menneskene som ikke synes  interiør  er så interessert at jeg har interiør som hobby. Da tar jeg meg heller et høgskole eller universitetskurs.  Dette sier vel en del om meg som person. Jeg ikke er noe særlig opptatt av materielle ting, men er mer kunnskapssulten.  Dette kan også være en like snobbete holdning, som dem som ser sin vellykkethet å alltid ha huset sitt mest mulig like en møbelkatalog.