For å gjøre det helt klart jeg elsker adventstida og jula.
Jeg elsker det med at familien samles, og alle skal vise at vi er glade og bryr
oss om hverandre. Denne tida som er fylt med håp, forventninger og takknemlighet,
ikke mas, forbruk og egoisme. Denne tida som vi viser vår raushet med å gi
hverandre gaver og tid. Det er de mellommenneskelige forhold som jeg mener bør være i
fokus, og det å gi hverandre tid.
Når jeg tenker på den perfekte jul, tenker jeg på Snekker
Andersen og nisseungene. Nissene fikk det de ønsket seg med enkle midler, de hadde heller ikke så skinnsyke
krav. Det er nok flere husmødre som er
utslitte før jula er her. Husmødrene på 1950-tallet er forblide, et ideal, for
mange av oss i dag, men disse hadde ikke
fulle jobber ved siden av det å være husmødre. Jeg tror ofte vi romantiserer denne tida, jeg
tror nemlig ikke alle disse husmødrene var like lykkelige.
Det er klart jeg også lever her i nuet, og blir påvirket, så
derfor har begge barna mine ny strikkete blånissegensere og rødnissekjoler,
selvsagt har de nisseluer også.
Vi skal alle pynte og fjase fram til jul, for alt skal jo
være så forbanna perfekt. Selvsagt må vi også ta oss tid til å være med på alt
mulig julesosiale aktiviteter: Julebord, juleavsluttinger, juleditt og juletatt, når vi først og fremst
vil være hjemme å ordne med alt vi skal gjøre før jul. Faktisk mener jeg at
disse sosialeaktivitetene er viktig, og er noe av det våre barn vil huske,
dette handler nemlig å ta vare på hverandre.
Jeg synes at det er de immaterialistiskeverdiene som en bør ha
fokus nå i adventstida, og se verdien av å være der for hverandre. I en travel
hverdag er det lett å glemme det å ta vare på de mellommenneskelige relasjonene.
Ja, nå til slutt vil jeg ønske alle en riktig trivelig adventstid
og en fredelig jul. Husk at noen ganger holder det at juleforberedelsene er en
G+, og ikke en S. Men det viktigste er at vi har hverandre, for da har vi alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar