Våre søte jenter og våre tøffe gutter

Jeg snakket med en venninne i dag om våre søte små.  Hvordan de hadde forandret seg fra å være søte babyer til bevisste forbrukere. Nøye med hvilken type klær de skal ha på seg. Min treåring vil for eksempel nesten bare ha Hello Kitty klær og ting. Noen ganger lurer jeg på hvilke verdier vi gir våre barn, når vi godtar deres ønsker.  Det er tross alt snakk om billige klær. Jeg lurer på om vi som foreldre hadde synes dette var like morsomt hvis det var snakk om dyre klær. De må jo ha klær, derfor kan det være Hello Kitty uten noe problem.  Kjønnsbevisste er  de små, jeg prøvede en gang å ta på treåringen noen grønne sokker, da hylte hum ”æsj” , det var guttesokker. For henne var dette en katastrofe.

Senere i livet vil denne kjønnsdelingen bli sterkere, og mine små piker vil sannsynligvis få en høgere utdanning, enn sine guttekollegaer i barnehagen. De vil også sannsynligvis få dårligere betalt enn guttekollegaene. Dette er fordi de sannsynligvis vil velge et yrke som er dårligere betalt enn sine guttekollegaer.  

Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp til å bli gode, lykkelige og at de skal kunne bidra positiv i samfunnet. Dette er vel ønsker alle foreldre har for sine barn. Men jeg synes denne kjønnsrolle delingen er blodig urettferdig.

Det rare er at hvis en mann velger et kvinneyrke for eksempel førskolelærer, blir de digget og forgudet hvor flinke og fordomsfire de er. Det tar ikke lang tid før de for en sjefsrolle på arbeidsplassen.  Dette skjer ikke når vi kvinner inntar den maskulinearena. Vi må bevise ovenfor  konstant at vi fortenner den rollen vi er blitt tildelt, og hvorfor skal vi gidde dette?

En del menn, men også kvinner, klager over at skolen har blitt for feminin, ja vel, men da kan jo menn begynne å jobbe på skolene som lærere og som assistenter. Det er jo menn som velger å ikke jobbe i skoleverket, og det er selvsagt også deres ansvar at skolen blir mer maskulin