Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg ingen mening
hva bloggen skulle inneholde. Når jeg nå ser tilbake på de bloggene jeg har
skrevet ser jeg at jeg har skiftet mellom mange ulike tema. Det er vel ikke noe
rart jeg skriver jo bare om det som opptar meg i øyeblikket.
Det jeg synes
er helt utrolig er at så mange har lest bloggen min, fordelt på store deler av
verden, lengst sør er nok India.
Jeg ser at jeg har noen lesere i USA, dette er nok
slekt og venner av meg i dette landet som vi nordmenn elsker. Noen av disse slektningene
er vel det andre ville ha kalt for noe fjerne slektninger, men på grunn av at i
vår familie er vi flinke til å holde på de nære relasjonene til hverandre, så disse
slektningene føles veldig nære og kjære. Det var under en eller annen krig en av
tremenningene mine i USA spurte om vi i Europa hatet dere fra USA: Nei, vi
nordmenn vil nok alltid være helt uenige med deres krigspolitikk, men vi elsker
USA.
Jeg har også en eller to faste leser i Russland, jeg
lurer noe på hvem dette er, men jeg tror det er en som liker å gå på juksekafeer.
Hvis det er deg kan du gjerne ta kontakt med meg på e.post. Jeg vet
ikke om du bor i Russland nå, men jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som har
den samme tilknytningen til Russland som deg. Jeg har søkt etter deg på
facebook, men jeg tror ikke at du er der. Hvis jeg nå tar feil om hvem du er beklager
jeg at jeg ikke har peiling på hvem du er, det eneste jeg vet er at jeg kjenner
deg, eller riktigere sagt at du kjenner meg.
Det som overrasker meg mest er at de få bloggene jeg
har skrevet direkte til enkelt personer er blitt noen av de mest leste, og som
jeg har fått mest positive tilbakemeldinger på. Jeg tror kanskje de er i disse
bloggene jeg for fram mest følelser, og jeg tror de fleste av oss liker å lese
det som er ekte følelser. Men her er det en vanskelig gyldenmiddelveg, mellom
hva som er følelse kaldt og hva som er sykelig.
Den bloggen jeg liker best er nok der jeg blogger om
min store helt Cornelius Cruys, men jeg forstår ikke hvorfor vi ikke lærer noe
om han i historie timene i Norge. Nå er det lenge siden jeg hadde historie på
skolen, og det var under den kaldekrigen, så da skulle vi kanskje ikke lære noe
mellom forholdene mellom Norge og Russland. Jeg reflekterte mye over dette da
jeg gikk på ungdomskolen, hvorfor vi ikke lært noen ting om samarbeidet mellom
Norge og nabolandet i øst. Jeg tror dessverre ikke dette er noe bedre nå, de
lærer kanskje noe mer om pomorhandelen.
Tilstutt vil jeg gjerne takke dere mine leser, og
jeg håper at jeg noen ganger har fått dere til å føle gjenkjennelse eller
begynt å reflektere over nye tema.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar