Noen ganger er våres problem at vi ikke har tid til å ta
vare på oss selv, ta litt ekstra tid til å bare ta livet med ro. Noen ganger
bør vi ta det med ro. Jeg tror ikke at problemet er det andre krever av oss,
men det vi selv krever å få gjort. Det er kanskje ikke så rart vi har tross alt
bare en liten tid av eksistens på denne lille blå planeten. I stresser av i
veg, men krav til oss selv, som ville vært helt hindsides for noen ti år
tilbake. Undertegnete føler seg heldig som reiser med båt to ganger i uka. For
meg er dette reneste terapien, her for jeg sitte på båten, og gjøre
ingenting. Se på sjøen, og ikke gjøre noen
ting, noen ganger tenker jeg andre ganger gidder jeg ikke det en gang. Tillatte
seg å ikke gjøre noen ting. Noen jeg kjenner er bekymret for meg, siden de
mener at livet mitt er som utrolig stressene, med mange baller i luften. Men så
lenge jeg kan sitte på båten, og å vite at nå er det bare Kong Neptun som kan
bestemme.
Den nordnorske trubaduren Terje Nilsen skriver så vakkert om det å ha
et sted til ettertanke, men også det å reflektere over framtiden i visen
”Mjelle”. Derfor vil jeg avslutte denne
bloggen med siste vers av denne visen:
”Hvis
alle hadde funne sæ et Mjelle,
ei
stille strand som fyller dem med fred.
Der
de kunn sett sæ ned i ly av fjellet
og
tenk igjennom tengan en gang te.
Da
hadde kanskje verden vært en anna,
og
sinte rop blitt overdøvd av sang,
førr
bølgan som bryr brått oppetter stranda
de
trekk sæ stilt tebake kver en gang”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar