Langfredag

Påskefreden har nå senket seg i huset, og har tenk å bruke denne dagen til ettertanke og takknemlighet. Ja, jeg har mye å være takknemlig for.  Da jeg var liten synes jeg at langfredag var verdenskjedligste dag. Nå bruker jeg dagen til å sitte og tenke, noen ganger bare sitter jeg.  Jeg liker langfredag, for det er en av de dagene det ikke forventes noen ting av oss. For oss som lider av prokrastinering, er dette en ypperlig dag til å bare utføre prokrastinering.I dag er det altså langfredag eller den svarte fredagen, som er tradisjonelt en offentlig sørgedag. Her vi sitter inne og knasker påskemarsipan og sjokolade er vel vi langt fra sørging.

Det var denne dagen  sto folke å ropte korsfest han.  Pilatus skjønte ikke helt hvorfor det var så galt, det Jesus hadde gjort, og ville helst at han skulle settes fri. Men nå var det slik at han hørte på folke. Med dette gikk han inn i historien som han som tok live av Jesus. Historien forteller oss hvor farlig det kan være å gi etter for folkesmening. Noen ganger bør en ha ryggradd til å stå i mot presset fra andre.

Så i dag skjedde det alt i dag minnes vi korsfetingen, av han vi tror er gudsønn: Jesus fra Nasaret. Derfor synes jeg at det er riktig å bruke denne dagen til takknemmelighet.

Det er en annen ting jeg synes vi skal  være obs på  i Påsken det at vi ser hverandre, og tar vare på de som gjerne sitter alene. Julen er på en måte familiens høgtid, men Påsken bruker vi gjerne til å være med venner. Derfor kan enkelt føle seg veldig alene, spesielt når vi ser på TV og på sosiale medier  om hvor gøy og sosiale alle andre har det på fjellet, i byen eller ved sjøen. Så i dag på langfredag synes jeg at vi kan bruke noe tid på å se menneskene rundt oss, og vite at vi alle har personlig ansvar for å se andre mennesker og at vare på hverandre.