Palmesøndag

Jeg har ofte forundret meg over at en del venner av meg ikke vet hva som skjedd i de forskjellige påskedagene. Noen ganger forstår jeg ikke at noen har fullført skolen, uten å fått med seg slike basis kunnskaper.   

Da jeg var liten var det faktisk palmesøndag som fasinerte meg mest. I dag er det altså palmesøndag, den dagen Jesus red inn i Jerusalem og ble hyllet som en stjerne av innbyggerne. Jeg fantaserte hvordan det var å være Jesus, og høre på denne hyllesten, samtidig visste han at de samme innbyggerne ville hyle korsfest ham noen dager senere.

Dette forklarer kanskje hvordan vi mennesker er: Vi skifter meninger hele tiden, og vi lar oss påvike av andre. Dermed kan en tolke hvordan påskefortellingen forklarer mennesket sin natur, på en enkel måte. Dette viser også hvordan en kan forklare mye ved hjelp av narraktiver.

Luk. 19, 28-38
Inntoget i Jerusalem
Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: “Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.”

De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. Da de løste folen, spurte de som eide den: “Hvorfor løser dere folen?” “Herren har bruk for den,” svarte de. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
“Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!”