Det eneste konstante er endring

Jeg tror vi mennesker ikke liker forandringer, vi liker oss best når vi har stabilitet rundt oss. Det er noe trygt rundt stabiliteten. Men som vi alle vet at hvis det ikke skjer noen forandringer eller endringer blir livet ”drita kjedelig”.   Jeg tror at de fleste mennesker vil være lykkelige i livet, og for å oppnå denne lykken må det skje noe rundt oss.

Men endringer er noe som også skjer på grunn av at samfunnet forandrer seg. Det kreves helt andre egenskaper nå, enn det gjorde på 1950-tallet. Våre liv er i endring hele tiden, og det gjorde det også på 1950-tallet. Livene våre går videre, og dessverre blir vi eldre. Vi må bare trøste oss med at alderdom, gir visdom, men stemmer dette?

Når jeg ser på mitt liv nå er det helt annerledes enn det var for 10 år siden. Den største forandringen i mitt liv er at jeg har blitt mamma til to små jenter. Det er klart at mitt liv har blitt kraftig forandret er jeg fikk disse to små.  Men dette er ikke bare det som har forandret mitt liv. Jeg tror for eksempel ikke at jeg hadde vært den samme som jeg er i dag, hvis jeg ikke hele mitt liv hadde vært bortskjemt på kjærlighet og hjelp. Nå har jeg vel også hatt en masse flaks, og gjort rette valg. Det vil si at jeg har vært villig til at det skal skje endinger i livet mitt. Mange av disse endringene har vært gode, men jeg ville nok hatt det godt om endringene hadde vært annerledes.

Noen ganger tenker jeg på hva som hadde skjedd hvis en hadde valgt noe helt annet, men jeg tror jeg hadde levd nesten det samme livet.  Kanskje noe av oss vil alltid være usikker på om vi gjorde de riktige valgene, kanskje vi skulle ha reagert annerledes   

Jeg har altså vært endringsvillig, og hatt en omstillingskompetanse. Denne omstillingskompestansen jeg har bruker jeg både privat, men også i jobb/studiesammenheng.  Det er kanskje ikke så dumt å gjøre endringer i livet sitt, enten privat eller når det gjelder karrieren. Vi utvikler jo oss hele tiden mens vi lever, og dermed kan en ikke unngå at det skjer endringer. Men det er nok alltids noe som er stabilt, og vi skal nok alltids huske på den lille usikre jenta, vi en gang var.

Det er kanskje denne jenta som gjør det mulig at vi kan føle med andre, og ha empati. Denne jenta vil nok være med oss, uansett hvilken veg vi velger. Vi ønsker selvsagt ikke å være denne usikre jenta, eller å vise henne fram.  Men vi vet at det eneste som ikke kan forandres er fortiden, og den vil alltid være det  mest stabile i våre liv. Som Heraklit  sa  ca. 500 f.Kr: "Det eneste konstante er endring"