Takknemlighetensdag

I dag skal jeg bruke tiden til å føle på takknemlighet.  Jeg tror jeg har verdensbeste hverdager, men det er sjelden jeg gidder å være takknemlig. Derimot er jeg utrolig flink til å klage over hvor forferdelig jeg har det.  

Det å kunne se hvor heldig en er som har mennesker rundt seg som bryr seg om meg, dette er ikke noen selvfølge. Disse menneskene som støtter meg de gangene jeg føler at jeg ikke mestrer hverdagen, de som støtter meg helt betingelseløst. Det er disse menneskene som for mitt liv til å fungere. 

Jeg vil også være takknemlig for alle de fine opplevelsene jeg har i hverdagen. Disse bitte små opplevelsene gir livet næring. De små opplevelsene som blir glemt de gangene en skal lage en innholdsfortegnelse over eget liv, de små bagateller. Det er faktisk disse små bagatellene som har styrt livet mitt i ulike retninger. De små valgene i hverdagen, som  har formet meg og mitt liv.

Først og fremst skal jeg være takknemlig for dem som så mine muligheter, og ikke begrensninger. De som mot alle odds fortalte meg, at du kan greie dette. Bare du står på har du like muligheter som alle andre. De som oppfordret meg på ulike måter. Dette viser hvor stor makt så replikker kan ha, til at en motiveres til å greie det utrolige.

 Men jeg vil også takke den lille stammete jenten, med korsett, jeg en gang var. Den dagen jeg sluttet å stamme forsto jeg at jeg kan greie alt, eller ingenting. Jeg bestemte for å greie de jeg ville. Korsettet gjorde at jeg fikk fysiske begrensninger, men jeg fikk også nye muligheter.

  

Altså i dag oppfordrer jeg alle til å bruke denne dagen til ettertanke og takknemlighet. Vi har alle kjempe mye å være takknemlige for bare vi ser mulighetene, og driter i begrensningene. 

Personlig må jeg nå henge opp en klesvask, og sette på en ny. Hurra for det jeg har noen å vaske tøyet til, og at jeg har en vaskemaskin og tøy som jeg kan vaske.