Gå på tryne i velbehag:

I dag er en slik dag jeg ikke har lyst til å gjøre noe. Jeg vil bare sitte og tenke på alt det fine med livet. Ikke det en har mislykkes med, men det en har lykkes med.  De gangene en har følt med hele sitt hjerte at en er lykkelig. Motstanden jeg har møtt på min veg, vil jeg bare tenke som erfaringer, som er med på å sette pris på det som lykkes. Med tanke på alt det forferdlige som skjer i verden akkurat nå må en noen ganger være seg selv nok.

Vi er heldige som er født her opp i nord, det som er for øyeblikket verdens beste sted å være. Her vet vi omtrent hva som skal skje, og vi har en god stabilitet i samfunnet. Det er i dette samfunnet jeg ser som det ideelle samfunnet. Men det er klart vi har hatt mye flaks. Vi gikk faktisk fra å være et av Europas fattigste land til et av de rikeste.   I det norske språk har jo utrolig mange ord for fattigdom, det er ikke rart siden vi alle er etterkommere av fattigfolk. Dette gjelder hele befolkningen, også medlemmer i kongefamilien.  

Det er rart hvordan vi kan lese historien til et land med henblikk på språket. Jeg hadde en professor en gang som påsto at det samiske språket hadde ca 200 ord for samarbeid. Dette kan tyde på at samarbeid og relasjonsbygging har vært viktig for det samiske folke. Dette kan også tyde på at det samiske folket har et mer reflektert forhold til hvordan de omgås enn vi nordmenn.  Kanskje denne kulturen har mye å lære oss nordmenn.

Vel, vi har det bra vi som bor i konsumsamfunnet, der vi alle har mer enn nok med å leve våre egne liv. Vi skaper våre egne identiteter med hjelp av våre egne valg og ønske om hvem vi skal være.  Vi konsumerer i alt slik som helse, utdanning, mat , klær ovs. Forandringen i livet skaper vi med valg, men også valg om hva mer vi ønsker å konsumere.  Vi har fordommer mot andre sine konsummønster. Noen vil se i forakt på mitt prioriteringsmønster, men jeg vil bare le av deres prioriteringer. Jeg vil ikke engang giddet og uttalt meg om deres prioriteringer. Her lever i altså i den rike norske staten som passer på oss fra vugge til grav. Vi trives med våre konsumvalg, selv om vi bare klager og klager, og vi alle kommer til å gå på tryne i velbehag.