Nå ser jeg på nyhetene at det skal opprettes tiggerfrie
soner, tiggerforbud, og noen har hevdet
at vi bør transportere disse menneskene ut av landet med busser. Det er klart
dette er noe vi ønsker, vi liker jo ikke å se fattigdommen. Det er klart vi
liker ikke å se mennesker i nød. Vi er jo en befolkning som avstammer fra fattigfolk,
og vi liker ikke å se fattigdom. Kanskje de minner oss om oss selv. Vi vet jo
at for ikke mange generasjoner siden var vi et av Europas fattigste land.
Problemet er jo også at disse tiggerne ikke bare er fattige,
men vi vet også at mange av dem er ofre for menneskehandel. Dette er problemer
vi ikke vil bli minnet på i hverdagen. De største hverdagsproblemene våre er jo
bare bagateller i motsetning til de som har problemer med å overleve. Vi har
heldigvis den norske velferdsstaten til å ta vare på oss, de gangene det skjer
noe og vi trenger hjelp.
Men jeg må innrømme at jeg har problemer med å tro at hvis
disse hadde vært så fattige hvordan har de da råd til å reise til Norge? Det er
jo det som er problemet de vet vi er
rike her opp i nord, og denne rikdommen tiltrekker de som ønsker å tjene penger
på andre sin fattigdom. Dermed blir det organisert turer opp til Norge, og jeg
er så naiv at jeg tror at de fleste som kommer hit er fattige.
Et tiggerforbud eller
en uttransportering hadde selvsagt vært med på å fjerne problemet for meg
personlig, jeg ville ikke vært nødt til
å se Europas og verdensfattigdom. Slik
at vi her oppe i nord kan øke vårt forbruk i ro uten å måtte se andres problemer
og nød. Vi kan sitte på kafeer å diskutere problemene i Europa, helt uten å
forholde oss til personene personlig.
Det er nemlig i møte med enkelt mennesker vi møter våres
virkelige verdier og fordommer. De holdningene vi i virkeligheten har. Det er
som den tyske praktiske filosofen Achenbach sier: ”Når man kommer til meg, får
de med meg å gjøre” . Det er jo det som skjer når vi møter afrikanske prostituerte
i de større byene i Norge, eller når vi møter en tigger, disse møtene gjør noe
med oss og det er ikke alltid det vi liker med oss selv.
Nei, kjære fattigfolk det er klart dere som må skjerpe dere,
vi liker nemlig ikke å bli minnet om vår egen fortid.
Her viser du som de sier baller, liker den utspekulerte ærligheten du utrykker :) Det er ikke enkelt nei. Hva gjør man, jeg personlig gjir og samtidig så sier jeg hei uansett til dem om jeg har penger eller ei, det er selfølgelig ubehagelig å tenke på om det er organisert eller ekte fattigdom. Hva skal man gjøre? Hvem er der bak? Hvis det er organisert, er da alle bakmenn kriminelt fokusert?, eller finnes det også ildsjeler der?
SvarSlett