Kunsten å kunne være personlig, men ikke privat

Min hverdag består av tre hoveddeler: Familie, jobb og studier. Vel, jeg burde jo vært ferdig med studiene for lenge siden, jeg har jo over 600 studiepoeng. Sannheten er at jeg har bestemt å slutte å studere når jeg fyller 50 år. Det gruer jeg meg til.  

Det er klart at med å benytte seg av den nye teknologien gjør det mye lettere å studere, men samtidig krever samfunnet at en henger med, og fornyer sin kunnskap. Nå krever arbeidslivet at en hele tiden er i en hvis akademiskutvikling. Samtidig er dette en kapital som ikke kan deles, men en type kapital som bare er min. Studier er noe av det som bare er mitt.

Vi alle mennesker lever ulike liv, en måte å dele inn de ulike livene på er indre og ytre liv. Mitt ytre liv er det livet jeg lever i relasjoner med andre. Vi mennesker er jo sosiale av natur, og vil alltid ha et liv der vi samhandler med andre. Vi bygger våre liv rundt de sosiale relasjonene vi ønsker å ha. Mange av de valgene vi tar vil påvirke de sosiale relasjonene vi kan få innpass i.

Som en høgt utdannet kvinne vet jeg at det er miljøer som jeg vil ha problemer med å finne meg til rette i. Andre miljøer vil jeg skli rett inni, og jeg vil møte mennesker som respekterer meg for den jeg er.

Mitt indre liv er faktisk veldig viktig for meg. Andre som kjenner meg godt vil kanskje se det som min melankoli, da liker jeg å sitte å holde på med ting for meg selv, for eksempel høre på radioen, lese, skrive eller bare å se ut i luften uten å gjøre noe. Alle sier at vi skal være så fordømt åpne, men vi alle har et lite rom som er kun vår egen. I dette innersterommet vil alltid bare være vårt.

En skolesituasjon har tradisjonelt vært et sted der en bygger sosiale relasjoner. Der en på grunn av studiene blir tvunget til å ha en sosialrelasjon. Mange av disse sosialerelasjonene varer livet ut. En er med i et felleskap som studenter, og som studenter kreves det mye av en, både sosialt og faglig. Som et kjedelig familieperson har jeg ikke noe behov for å sitt på pub med mine studievenner, men jeg har behov for å ha kontakt med andre som studerer det samme som meg.

Når en er nettstudent skulle en trodd at en ikke opplever dette fellesskapet. For min del opplever jeg noe av dette fellesskapet gjennom blant annet en facebookgruppe. Denne gruppen for jeg dekket mye av mine sosiale behov i studiet. Mennesker trenger mennesker for å kunne funger maksimalt.

Sosialemedier er med på å åpne det indre livet vårt litt mer for omverden, vi tør å ta mennesker mer inn i våre innerste liv. Dette kan være med på å gjøre samfunnet til et bedre å rausere sted å være.  De nye sosialemedier er viktig tror jeg for å få til det nye åpne samfunn, der en trekker flere inni sitt liv. Ikke bare den overflatiske, men det menneske en virkelig er. Mennesker er alltid mere enn det en ser de er, og i det nye åpnesamfunnet vil kunsten til å være åpen viktig. Det å kunne være personlig, men ikke privat.