La oss gjøre hverandre gode

Når jeg er god greier jeg mye på en gang. Jeg greier til og med å gjøre andre mennesker gode. For at jeg skal kunne være god trenger jeg andre mennesker som gir meg godhet og aktelse. Dette er vel grunnleggende for de fleste av oss.

Noen ganger greier jeg ingenting, jeg gidder ikke en gang å tenke. Jeg vil ikke kalle meg for deprimert, mer sinna. Følelsen av å kaste mine evner om bord.

Det skal veldig lite til for at jeg blokker ut, men samtidig greier jeg å leve lett med nederlag. Det jeg ikke greier er uhøflige mennesker. Beklager det er faktisk noe av det eneste jeg ikke greier.  Jeg krever i hverdagen må bli få den respekten jeg fortenner.

Noen ganger kan det føles feil, og feige ut, men kan ikke dette være det eneste riktige å gjøre. Kanskje vi burde bli flinkere til å si nok er nok, dette gidder jeg ikke.

Jeg krever ikke mye i hverdagen, men jeg krever å ha det hyggelig. Uten å ha det trivelig fungerer jeg ikke, og kan da ikke gjøre noe godt. Det går ut over ikke bare meg, men menneskene rundt meg.

Det er kanskje derfor det er så utroig viktig at vi ser hverandre, og gir hverandre den aktelsen alle fortenner.  Det er klart hvis jeg skal gjøre dette krever jeg å få det samme tilbake. Alt samarbeid bygger på de relasjonene det er mellom mennesker, dette tar tid å bygge, men utrolig fort å bryte ned.