Jeg elsker den fantastiske høsten

Fårikålen står og småkoker på planten, og fårikållukten sprer seg sagte rundt i huset. Jeg bruker sjelden kjøkkenviften når jeg lager fårikål, jeg liker nemlig lukten. Dette er en av mine barndomslukter. For meg er dette selve lukten av høsten, og at livet går videre. Jeg er så lykkelig over at jeg har en familie som jeg kan lage fårikål til. Noen jeg kan overføre gamle tradisjoner til, den tause kunnskapen nedarvete vi ikke vet vi har, men som vi viser i praksis at vi kan.  

Det ligger seks store gravensteinsepler på benken som bare venter til å bli til eplekake senere i dag. Jeg gleder meg til lukten av eplekake skal spre seg i huset. Oppskriften på eplekaken, er egen patent, men jeg bruker farmor sukkerbrødoppskrift. Det er viktig å brukte den gamle kunnskapen, men samtidig må en alltid fornye den litt. 

Når jeg ser ut, ser jeg et maleri i ulike farger, en fargesammensetning som er så fantastisk at det er kun naturen som kan ha skap den. Det er nå vi høster gavene som naturen gir oss, både som estetiske, smak og ikke minst i minner.  Jeg håper at de neste generasjoner kan se verdiene i disse gavene som naturen har gitt oss, vi som bor i et land med markerte årstider.